Oliventrær har en spesiell betydning for Palestinere.  Ikke bare har de vært en kilde til inntekt gjennom mange hundre år, men de er også et symbol for palestinsk identitet.

Planting av Oliventrær hos palestinske bønder som har fått jorda si konfiskert av Israelske myndigheter

Et oliventre kan leve i opp til tusen år, og dermed gi livsgrunnlag for mange. Mange palestinske bønder har etter den Israelske okkupasjonen tok til, opplevd at deres land med oliventrær er blitt ødelagt på grunn av bygging av ulovlige bosetninger  eller ”settlements” (ulovlig i henhold til den fjerde Geneve-konvensjonen), bygging av militære anlegg og veier, eller egne israelske veinett som binder bosetningene sammen inne på Vestbredden.

Alt land som Israel konfiskerer må ha en sikkerhetssone i flg Israelske myndigheter, selv om det er privat eid land, og derfor tillater de ikke at palestinske bønder planter oliventrær på sine egne private landområder, selv om den militære veien de har laget går tvers igjennom en palestiners jordbruksområde.

Israelske soldater kontrollerer plantingen på avstand

T/R SA deltar i YMCA og YWCAs Oliventre kampanje i Palestina, og har vært med å plante trær i Jab’a nær Hebron, der det israelske militæret hindrer paøestinske bønder å oppholde seg på sitt eget jorde.

I det vi ankommer området får vi beskjed om at de 300 trærne må plantes fort, da det ikke tar lang tid før vi blir oppdaget av Israelerne.  Vi må plante så mye som mulig før vi får ordre om å trekke oss tilbake.  Det kan ta et par timer å produsere en slik ordre. Og siden vi er internasjonale deltagere, vil ikke israelerne kaste oss ut, uten at de har en offisiell ordre.  For de palestinske bøndene er situasjonen en annen. Ved internasjonal deltagelse er det derfor mulig å få gjort noe av arbeidet på egen jord, uten å bli kastet ut med en gang,

Soldatene kommer inn til delegasjonen

Som en del av en internasjonal delegasjon begynner vi derfor raskt å plante trær, men det tar ikke mange minutter før vi er observert. Det blir mye trafikk på den israelske militære veien vi planter inntil, og det kommer flere soldater til. Helikoptere svever over oss, men det tar litt tid før soldatene kommer inn til oss på jordet. De snakker til bonden og kontaktpersoner fra YMCA, men vi blir ikke bedt om å gå denne gangen.  I løpet av 1,5 time er alle trærne plantet og vi kan gå tilbake til den israelske hovedveien for lunsj på jordene som ligger på den andre siden av begge veiene.

Lunsj under Olivenplanting overvåket av Israelske soldater

I mellomtiden blir bussen vår, som har parkert på den offisielle parkeringsplassen utenfor den nærmeste Checkpoint’en, blitt gjennomsøkt. En israelsk sivil står på avstand og tar bilder og snakker i mobiltelefonen, han er oppsysnmann for området.  I det han får flere sivile og noen militære med seg, kommer han helt opp i gruppa og de går alle rundt omkring oss mens vi spiser.  I det vi spør hva han tar bilder for, svarer han; News. En brite som deltar i programmet spør om det er ulivlig å plante Oliventrær eller om vi på annen måte har gjort noe ulovlig får bekreftet at det har vi ikke.

Ved forrige planting, på området der vi nå spiser lunsj, ble de dratt opp igjen dagen etter plantingen. Det er et håp at de 300 trærne nå får stå.

Ved "The Wall of Separation"

East Jerusalem YMCA og Palestine YWCA samarbeider om programmet Joint Advocacy Initiative (JAI) og sammen med Alternative Tourism Group i Betlehem arrangerer de The Olive Planting Program.  Programmet veksler mellom planting av oliventrær og ekskursjoner til både politiske og religiøse steder av betydning i området.

Første dag i programmet har elevene besøkt The Shepards Field, grotten til hyrdene på marken i Beit Sahour, en palestinsk flyktningeleir, sett jødiske bosettninger og Fødselskirken i Betlehem, the Church of Nativity. Den politiske situasjonen ble veldig visuell i møte med muren, og mennesker som er lukket inne og mistet sitt inntektsgrunnlag i det muren ble satt opp midt i Betlehems mest aktive handlegate.

Elevene ankom Tel Aviv i Israel midt på natta natt til lørdag, og det ga oss tid til å utforske  gamlebyen i Betlehems og kjenne på smaken av palestinsk mat og luktene på markedene, før programmet startet lørdag 6. februar.

Nå ser vi fram til innholdsrike dager i Palestina og Israel.

Ved Fødselskirken i Betlehem

Fargerike Sør Afrika

- av Ingvild Lothe Losnegård, elev på T/R Sør Afrika 2009-2010

Det sies at det finnes et land som gjenspeiler hele verdensbildet. Dette landet ligger helt sør i kontinentet Afrika. Og ja, det heter ironisk nok Sør Afrika.

Sør Afrika har en unik blanding av ulike mennesker, fra ulike kulturer, med ulike religioner, og ikke minst, enorme forskjeller mellom rik og fattig. Nå fikk jeg brått en sterk trang til å si at disse menneskene lever i harmoni med hverandre, men sannheten er at det ville vært løgn. Realiteten er nok, dessverre, at vi blir fint nødt til å vente et par generasjoner før dette kommer til å skje. Det mye på grunn av koloniseringen landet fikk gjennomgå- som igjen resulterte i en politikk som sa at noen mennesker hadde høyere verdi enn andre basert på hudfarge og etnisk opprinnelse. Men det er en helt annen historie.

Det jeg nå skal fortelle, er historien om en liten gjeng fra Rønningen Folkehøgskole i Oslo som reiste til Sør Afrika på studietur. Og med det mener jeg ikke akkurat badeferie i Cape Town. Her prater vi høy intensitet, opplevelser, sterke inntrykk, en del tårer, men flest gleder.

Livet er ikke alltid det dyreste. Henrik Ibsen

Det var mildt sagt en sliten gjeng som ankom Johannesburg etter en søvnløs natt i luften. Men som nevnt tidligere, var dette en studietur og ingen badeferie, så vi gikk rett på sak. Samme kveld ble vi kjørt i par hjem til lokale familier i Orlando East, Soweto. For min del ble dette en nesten uvirkelig opplevelse. Aldri før har jeg følt meg like velkommen og inkludert som da. Jeg ble behandlet som et medlem av familien, og det uten unntak. Hver morgen i tre dager ble jeg badet av moren i huset – vasket fra topp til tå, over alt. Bokstavlig talt. Om det var ubehagelig? Ja. Flaut? Absolutt. Men samtidig var det fint. Meningen med å bo i familier var tross alt for å få muligheten til å oppleve kulturen fra innsiden, og ikke som en flue på veggen.

Soweto ble en sterk opplevelse med mange sterke inntrykk, men også et møte med mange flotte, sterke mennesker. Velkomsten var overveldende, og ved flere anledninger ble vi møtt med sang og dans.

Imagine no possessions

I wonder if you can

No need for greed or hunger

A brotherhood of man

Imagine all the people

Sharing all the world

– John Lennon

Det var med tungt hjerte vi forlot Soweto, til fordel for kystbyen Cape Town. Der fikk vi muligheten til å være litt turist. Vi fikk oppleve en utrolig vakker by fra flere ulike vinkler. Det var et fint avbrekk før turen gikk videre til Durban, hvor vi skulle ha et opphold på tre uker, med praksis som avslutning.

Vi ankom Durban ved kveldstid, og ble hentet og kjørt til Stella Maris, et hotellkompleks som lå nydelig til nede ved stranden. Der fikk vi badet og hygget oss et par dager før vi reiste videre til Durban YMCA, hvor vi skulle bo resten av oppholdet.

På besøk i en Zulu landsby

Uken før praksisstart reiste vi en tur innom Zululand, der fikk vi opplevd den fargerike Zulukulturen og alt det innebar, i tilegg til både natt- og dag-safari. Vi fikk sett elefant, giraffer og sebra. Og hvis jeg ser bort i fra alle de tusen myggstikkene jeg fikk, var dette noe av det beste ved hele turen.

I praksisperioden i Durban fikk vi kjenne begrepet ”African time” på kroppen, og til tider var det en del frustrasjon i gruppen. Men med godt samhold og med Endre (Miljøstipendiat) i spissen klarte vi oss overraskende bra. Vi fikk være med Ten Sing i Inanda, der vi lærte sang, dans og skuespill – en utrolig flink gjeng. Vi fikk lære sør-afrikanske barn norske leker og sanger. Vi var med på ulike workshoper. Ja, med andre ord var programmet svært variert. Det skal sies at praksisperioden bød på mange utfordringer, og vi fikk virkelig følelsen av å leve som en Sør Afrikaner. Inntrykk, drømmer, møter og opplevelser ble til gode minner.

Og etter noen lange, innholdsrike og travle uker stod jeg på Gardermoen, og jeg følte meg heldig.

I dag er imidlertid forholdene for San folket vanskelig med utstrakt diskriminering og fattigdom.

Rønningens elever rundt bålet på Khwa ttu

Selv om San folkets historie er fascinerende for mange og gjenstand for muye oppmerksomhet, har imidlertid lite av dette fokuset til nå brakt økonomiske eller rettighetsmessige gevinster tilbake til San folket.  Khwa ttu senteret nord for Cape Town ønsker å rette på dette.

---

T/R Sør Afrika, Sosial og Band besøkte Khwa ttu senteret

T/R Sør Afrika, Sosial og Band besøkte Khwa ttu senteret i November som en del av studieturene til Sør Afrika.  Her fikk vi et innblikk I kultur, språk og levesett, samt de utfrodingene San fokket møter i dag.

---

Film fra Rønningens besøk hos Khwa ttu

---

Kart over Sanfolkets bosetningsområder i det Sørlige Afrika, og Khwa ttu senterets beliggenhet

Sykkeltur i Soweto

Første dag i Sør Afrika går rett il vertsfamilier, der alle bor hjemme hos familier i Orlando East i Soweto.  Lebo’s Soweto Backpackers er vårt neste hjem i Soweto, og vi bruker en halv dag på å bli kjent med Soweto på sykkel.  PÅ sykkelryggen har man en egen fleksibilitet både mht til valg av rute og nærhet til menneskene som bor her.

Vi besøker tidligere ”Mens Singlequarters”, nå bosatt av familier i  små forfalne enheter der vi overflles av små barn, vi smaker lokalt brygg i ”Sheebens”,  men sykler også igjennom Soweto’s Beverly Hills i Orlando West, som også huser gata med huset til to Nobels Fredsprisvinnere, Desmond Tutu og Nelson Mandela. Her er også åstedet for Soweto Uprising, der Hector Pietersson symboliserer et av de 600 ofrene da Apartheid-myndighetene skjøt og drepte skolebarn som fredlig demonstrerte mot at undervisningsspråket skulle endres til Afrikaans, undertrykkernes språk,  16 juni 1976.

Det gjør inntrykk å oppleve  dette fra sykkelsetet, og setter en god ramme for en lang tur som inneholder mange menneskemøter med ulike mennesker fra ulike kulturer i Sør Afrika.

Sykkeltur i Soweto

Ute og går under Sykkelturen