KLIKK HER: Se på Youtube hvilken minister som stoppet for å ta i mot oppfordringen:

Ten Sing Norway og T/R Verden foran slottet

Mandag morgen var TSN representert på Morgennytt sammen med Utenlandssjef i KFUK-KFUM, Fredrik Gald Gjernes (se NRK Morgennytt Nett TV fra 06:53 – 06:59 mandag 31.10.2011).

 Tirsdag morgen drar vi i vei til Nairobi, og reiser hele veien gjennom Kenya, Tanzania, Malawi, Zambia, Botswana og Sør-Afrika til Durban for FNs klimakonferanse COP17.  Her må verdens statsledere enes om en ny og rettferdig klimaavtale som avløsning for Kyotoprotokollen som går ut i 2012.  På veien vil vi ha konserter, kampanjer og stunts.

Fredrik Vatne fra T/R Verden holder appellen for Erik Solheim

 
Les våre klimakrav og skriv under kampanjen som overleveres Miljø og Utviklingsminister Erik Solheim før han reiser til Durban i slutten av November på KFUK-KFUMs sider.

Oppfordring til Miljø og Utviklingsminister Solheim.

For å oppfordre verdens toppledere til å ta lederskap og komme til enighet om en ny og rettferdig klimaavtale som avløsning for Kyoto-protokollen som går ut i 2012, vil T/R Verden delta på en klimakaravane sammen med ungdom fra afrikanske land.  Karavanen med innlagte kampanjer går fra Nairobi i Kenya, via Tanzania, Malawi, Zambia og Botswana før den ender i Sør Afrika. Se mer på “We have faith – Act now for Climate Change”  og kampanjens Facebook-side.

T/R Verden oppfordrer Jacob Zuma til å ta lederskap under COP17

I forbindelse med den Sør-Afrikanske presidenten Jacob Zumas besøk i Norge i slutten av august, stilte T/R Verden opp, sammen med representanter fra Kirkens Nødhjelp og KM Global,  foran Gamle Logen og Akershus festning med Vuvuzelaer, bannere og plakater for å oppfordre Zuma til å ta lederskap for prosessen som vertskap for konferansen.  Et godt vertskap med klart lederskap er viktig for at statens toppledere skal forhandle seg fram til enighet.  Både Kongen, Dronningen, Statsminister Stoltenberg og Miljøvernminister Solheim så oppfordringen, og Kong Harald tok  opp den samme oppfordringen i sin tale til Jacob Zuma.

Ten Sing Norway og T/R Verden deltar sammen på Klimakaravanen gjennom Afrika.

Vi har jobbet grundig med forberedelser til reisene, både igjennom et spesifikt fokus på histore, kultur, politikk, økonomi og sosiale forhold i de landene vi har reist til, men også gjennom fokus på generelle globale utfordringer i forholdet mellom Nord og Sør.

Vel hjemme etter turene, har elevene fått i oppgave å reflektere over det de har opplevd på tur (empiri) i lys av teoretiske og tematiske forberedelser på skolen.

Her kan du lese noen av årets elevers egne refleksjoner over det de har opplevd på turene:

Israelske hindringer i fredsprosessen av Siri Helleren

Menneskerettigheter – Høyere utdanning for palestinere på Vestbredden av Marit Svälas

HIV/Aids – det store problemet i Sør-Afrika av Thea Hetland Sande

Fellesskap i tro av Elise Føyen (miljøstipendiat T/R Verden)

T/R Verden 2010-2011 - gruppebilde fra Amanzimtoti, Durban, Sør-Afrika

Fordelt i to grupper hadde vi praksis en uke hver i henholdsvis Cape Flats og Cape Town YMCA. I Cape Flats YMCA, som holder til i Mitchels Plain, var det planlagt at hver enkelt skulle få jobbe sammen med en Community Health Worker (helsesøster) på ulike barneskoler i området. På skolene fikk vi være med å måle høyde og vekt til noen av barna, for så å gi informasjon om diaré og viktigheten av håndhygiene. Ellers opplevde vi at effektivitet er et ukjent uttrykk i Afrika. Mye av tiden på skolene ble brukt til å sitte å prate med CHW eller lærerne om mange interessante tema.

Leksehjelp på Y-Zone i Constansia

I tillegg til å være helsearbeidere på skoler hadde teamene hver sin uke i Cape Town YMCA sitt Y-Zone- arbeid. Y- Zone er en slags skolefritidsordning der barn i skolealder kan komme etter skolen å få leksehjelp og drive med ulike aktiviteter. Her er barna i trygge omgivelser mens foreldrene er på arbeid. Første uka var det ene teamet i Kraaifontein Y-Zone, og koste seg veldig med å være sammen med barna, enten det var å høre dem lese engelsk eller leke med dem. Det andre teamet hadde praksis i Konstanzia Y- Zone uka etter, og fikk bli kjent med mange viltre unger. Vi var også så heldige (begge gruppene) at vi fikk være med på fengselsbeøsk i Polsmoor Prison, et av Sør- Afrikas største fengsler. YMCA driver et ”life-skills” program for fanger som snart skal ut i samfunnet etter å ha sonet straffen lenge. Møtet med de innsatte var veldig sterkt, da vi fikk være del av programmet og snakke sammen med de innsatte om ulike tema.

Midt mellom de to ukene hadde vi en deilig frihelg. Den besto av en intens byrebus i Cape Town på fredagen, tur til badestranda i Fish Hoek for å slappe av på lørdagen(midt blant masse hunder? Ikke spør hvorfor), og sist men ikke minst ble søndagen brukt til vill shopping på Cavendish Centre i Claremont.

Ellers ble dagene brukt til avslapning, soling, lesing, turer til matbutikken for å handle snop og henging på rommene på YMCA. Det skal også nevnes at internet-caféen på Observatory, der vi bodde, fikk hyppige besøk av T/R Verden, som etter tre uker i Sør- Afrika begynte å få heftige facebook- abstinenser. Siste kvelden vi hadde i Cape Town pyntet alle seg i sin fineste stas, og sammen dro vi til Waterfront for å spise og ha det kos. Det var en veldig fin avslutning på oppholdet i Sør- Afrika, en tur som vi sent vil glemme.

Artikkelen er skrevet av Elise Frøyen, miljøstipendiat på T/R Verden 2010-2011

Pollsmoor Prison

Leker på Y-Zone i Kraaifontein

Gruppa dro rett til Cape Flats, de flate områdene som strekker seg nordover fra Table Mountain med Atlanterhavet på den ene siden og False Bay med det indiske havs temperaturer på den andre.  På disse flatene bor hoveddelen av Cape Towns befolkning i tidligere svarte Townships eller i fargede ghettoer, inndelt etter Apartheids rasepolitikk. Bosetningsmønsterne følger fortsatt hovedsaklig mønsterne fra Apartheidtiden, og T/R Verden brukte et par dager i Mitchels Plain, der Cape Flats YMCA har sin virksomhet på ulike arenaer.

TRV besøker Cape Flats YMCA

Vi fikk være med på HIV-Aids teststasjoner på Taxi-ranken i Nyanga, og Fødeklinikken i Mitchels plain, der ca halvparten av alle fødende kvinner i dag tester positivt på HIV. Vi besøkte Bonnytown ungdomsfengsel for gutter mellom 14 og 17 år, og Y-Zone programmet der barn har et trygt aktivitetsprogram etter skoletid.  Vi bodde hjemme hos familier i Mitchels Plain, og fikk oppleve “coulered” kultur i Cape Town.

Vi dro videre tilbake til Cape town og etablerte oss på Cape Town YMCA, vårt hjem de neste 16 dagene.

Ved inngangsporten til Robben Island

De neste dagene besøkte vi Bo Kaap området med Streetwires og Monkeybiz og  Robben Island der vi har kontakt med en av de siste politiske fangene som ble frigitt i 1991. Han heter Thulani Mabaso, og han ga oss en egen tur på øya og i fengselet, der vi fikk komme inn i avdelinger som ikke de øvrige turistene får besøke.  Dette gjorde sterkt inntrykk på mange av oss.

Vi dro nordover langs Atlanterhavskysten og besøkte Khwa ttu!, et senter for konservering av San-folkets kultur, og badet langs de flotte strendene på vei hjem.

Noen klatret opp Table Mountain, mens andre tok Cable Car opp på 1080 meters høyde. Trygt nede igjen dro vi til den største Township’en i Cape Town, Khayelitsha, der vi møtte Eunice  Mlotywa og hennes Illiwa prosjekt.  Eunice er en unik “community worker” som har laget jobber mer enn hundre kvinner i området, blant dem mange HIV smittede og syke, hun samler unge jenter hver 4 helg, og bruker hele helgen sammen med dem for å snakke om utfordringer de ikke føler de kan snakke om med andre, og hun har “suppekjøkken” for de gamle hver fredag.  Og suppekjøkken i denne sammenheng betyr mye mer enn suppe, det er  heller en lang, varm lunsj – med masse kjærlighet og omsorg.

Disse siste dagene av studieturen brukte vi sammen med Sosialklassen, og vi dro også sammen ut til Cape Point og Kapp det gode håp, før vi avsluttet med å bade blant pingviner på Boulders Beach i Simons Town, der havet er varmere enn på den andre siden av kappet, før Sosial reiste til flyplassen for sin retur til Norge.

T/R Verden brukte søndagen i en svart metodistkirke i townshipen Langa, der sangen fyller hele rommet på en slik måte at utsagnet ” sang så taket løftet seg” gir mening. Vi dro på marked på Greenpoint marked utenfor den nybyggede VM stadion i Cape Town, Greenpoint Stadium. Vi dro på solnedgangs-rockekonsert i den botaniske hagen Kirstenboch, og vi avsluttet det offisielle studietur programmet på en av Cape Towns gourmet restauranter “Five Flies”.

T/R Verden vender likevel ikke hjem med det første.  Nå venter 2 ukers praksis hos YMCA i henholdsvis Cape Town og Cape Flats. Da vil gruppa deles i to, og ha en uke hos hver YMCA, med fokus på henholdsvis Helseprogrammer og Y-Zone.

Kapp det gode håp

Bo Kaap i Cape Town

Utsikt fra leiligheten i Amanzimtoti

Etter en uke i Gauteng og North West fløy T/R Verden videre til KwaZulu Natal, der Durban er regionshovedstad. KwaZulu Natal er et subtropisk område, svært grønt og svært varmt med høy luftfuktighet.

Vi bodde hele uken i ferieleiligheter i Amanzimtoti, 20 minutter sør for Durban, og det var deilig å ha det indiske hav som nærmeste nabo.

Gjennom samarbeid med Amanzimtoti YMCA, brukte vi tid på Sakhitemba, et hjem for gutter som lever på gata i Durban, vi besøkte Umnini Sinethemba , en støttegruppe for syke med HIV Aids og TB, og var med frivillige ”care-givers” på deres besøk hos syke ute i townships og på landsbygda.

Vi tok det lokale toget til Durban city, og dro videre inn i Kwa Mashu township, der vi fikk møte både barn og unge i YMCA som driver ”after school” grupper gjennom YMCA, et program som kalles Y-Zone. Her fikk vi se fantastiske opptredener med sang, dans og dramasekvenser.

Sammen med lokale ledere var vi med på en nasjonal samling for Y-Zone fasilitatorer, der fokus var rettet mot utvikling av programmet.  Senere på studieturen skal vi ha praksis i Y-Zone programmet i Cape Town, og helgeseminaret ga oss et innblikk i hva som venter oss.

Ute i township med Umnini Sinethemba

Fra landsbygda utenfor Adams Mission

T/R Verden 2011 i Amanzimtoti, Durban, KZN

Ville elefanter

Etter en snau uke i Soweto reiste T/R Verden nordvestover via Pretoria.  I Pretoria, som er Sør Afrikas administrative hovedstad, besøkte vi Vortrekker Monument og the Union Building, som er regjeringens hovedkvarter i en fantastisk bygning med et flott parkanlegg rundt.Vi dro videre inn i provinsen North West, til naturreservatet Pilanesberg, der Sun City ligger i utkanten.

Vi dro på en Safari ekspedisjon i egen bil, samt to turer med åpen bil og guide. I løpet av  disse turene så vi både, elefanter, flodhester, nesehorn, zebraer, giraffer, ulike antiloper, og ikke minst løver, selv om disse holdt seg litt på avstand, og tele-linsene var til god hjelp for å få et skikkelig bilde.

Mellom soloppgang og solnedgangs-safariene dro vil til Sun City, som er Sør Afrikas svar på Las Vegas, om enn i en noe mindre målestokk. Interessen for gambling var heller laber, mens badeanlegget ved palasset i the Lost City nok var mer populært.

Zebraer i Pilanesberg

Solnedgangssafari i Pilanesberg

Pallasset i the Lost City

Vi har besøkt Johannesburg City, med Constitution Hill – et tidligere høyrisiko fengsel der bl.a. Mandela satt fengslet under første og andre fengselsopphold før Robben Island, og som i dag huser museum og den høyeste rettsinstansen i Sør Afrika som beskytter grunnloven og menneskerettigheter. I Johanneburg har vi også besøkt Top of Africa, (Afrikas høyeste bygning med utsikt over byen), og  vi har besøkt organisasjonen Khulumani Support Group (www.khulumani.net), – en sosial bevegelse som støtter ofre etter Apartheid. Khulumani både kjemper for deres rett til erstatning hos staten og ved å saksøke internasjonale selskaper som har tjent penger på å støtte opprettholdelsen av Apartheid regjeringen.

T/R Verden på Sykkeltur i Soweto - Januar 2011

Vi har vært på Apartheid museet, og tilbake i Soweto har vi hatt en fire timers sykkeltur rundt i Meadowlands, Orlando West og Sowetos’ Beverly Hills. som ligger i området rett i nærheten av gata der to tidligere Fredsprisvinnere har hus; Nelson Mandela og Desmond Tutu.  Vi besøker både Nelson Mandelas’ hus og Hector Pietersson museum, der sistnevnte symboliserer et av de ca 700 ofrene fra Apartheid-myndighetenes massakre av skolebarn som fredlig demonstrerte mot at undervisningsspråket skulle endres til Afrikaans, – undertrykkernes språk,  16 juni 1976.

Sykkelturen startet i  mer uformelle omgivelser i det som kalles Men’s singlequarters og informal settlement, bl.a. med besøk i en Shebeen – en lokal bar med hjemmelaget brygg.

Lokalt brygg testes i en Shebeen i Soweto - Januar 2011

Smøring av brødskiver

Vi har besøkt African Children Feeding Scheeme (ACFS) (www.acfs.org.za) , en organisasjon som siden 1945 har gitt mat til barn som av ulike grunner ikke får den næringen de trenger hjemme.  I et samfunn med stor innvandring fra fattigere naboland, der arbeidsledigheten er økende og der HiIV-Aids har gjort mange barn foreldreløse, er dette behovet stadig økende.  I dag gir ACFS måltider bestående av brødskiver med peanøttsmør, ost og melk til ca 31 000 barn i Soweto og omkringliggende township’er hver dag.  Vi har vært med å smøre brødskiver på stasjonen i Meadowsland, og vi har vært med på matutdeling på en nærliggende skole.

ACFS gir brødmat til 31 000 barn i Soweto og omegne hver dag

Bestemødre som opplever at de må ta forsørgeransvar for barnebarn når foreldre faller fra, har fått mulighet til egen inntekt gjennom prosjektet Shwe Shwe Poppis, som har sprunget ut i fra ACFS. Shwe Shwe Poppis er en dukke som er designet ut i fra tegninger som barn i ACFS’ barnehage for Hiv-AIDS smittede barn i Zola har tegnet. Flere bestemødre får sin inntekt gjennom å produsere dukkene for salg (www.shweshwepoppis.com).  Vi har brukt en dag hos Shwe Shwe Poppis i Zola, hvor vi blant annet har bidratt med å male huset og muren utenfor huset.

Huset til Shwe Shwe Poppis må males. Vi hjelper til - Januar 2011

Opplevelsene i Soweto har gjort inntrykk på elevene i T/R Verden. Ikke minst har menneskemøtene vært sterke. Nå går ferden videre på denne lange turen, men menneskene vi er blitt kjent med blir nok med oss videre.

Fargerike Sør Afrika

- av Ingvild Lothe Losnegård, elev på T/R Sør Afrika 2009-2010

Det sies at det finnes et land som gjenspeiler hele verdensbildet. Dette landet ligger helt sør i kontinentet Afrika. Og ja, det heter ironisk nok Sør Afrika.

Sør Afrika har en unik blanding av ulike mennesker, fra ulike kulturer, med ulike religioner, og ikke minst, enorme forskjeller mellom rik og fattig. Nå fikk jeg brått en sterk trang til å si at disse menneskene lever i harmoni med hverandre, men sannheten er at det ville vært løgn. Realiteten er nok, dessverre, at vi blir fint nødt til å vente et par generasjoner før dette kommer til å skje. Det mye på grunn av koloniseringen landet fikk gjennomgå- som igjen resulterte i en politikk som sa at noen mennesker hadde høyere verdi enn andre basert på hudfarge og etnisk opprinnelse. Men det er en helt annen historie.

Det jeg nå skal fortelle, er historien om en liten gjeng fra Rønningen Folkehøgskole i Oslo som reiste til Sør Afrika på studietur. Og med det mener jeg ikke akkurat badeferie i Cape Town. Her prater vi høy intensitet, opplevelser, sterke inntrykk, en del tårer, men flest gleder.

Livet er ikke alltid det dyreste. Henrik Ibsen

Det var mildt sagt en sliten gjeng som ankom Johannesburg etter en søvnløs natt i luften. Men som nevnt tidligere, var dette en studietur og ingen badeferie, så vi gikk rett på sak. Samme kveld ble vi kjørt i par hjem til lokale familier i Orlando East, Soweto. For min del ble dette en nesten uvirkelig opplevelse. Aldri før har jeg følt meg like velkommen og inkludert som da. Jeg ble behandlet som et medlem av familien, og det uten unntak. Hver morgen i tre dager ble jeg badet av moren i huset – vasket fra topp til tå, over alt. Bokstavlig talt. Om det var ubehagelig? Ja. Flaut? Absolutt. Men samtidig var det fint. Meningen med å bo i familier var tross alt for å få muligheten til å oppleve kulturen fra innsiden, og ikke som en flue på veggen.

Soweto ble en sterk opplevelse med mange sterke inntrykk, men også et møte med mange flotte, sterke mennesker. Velkomsten var overveldende, og ved flere anledninger ble vi møtt med sang og dans.

Imagine no possessions

I wonder if you can

No need for greed or hunger

A brotherhood of man

Imagine all the people

Sharing all the world

– John Lennon

Det var med tungt hjerte vi forlot Soweto, til fordel for kystbyen Cape Town. Der fikk vi muligheten til å være litt turist. Vi fikk oppleve en utrolig vakker by fra flere ulike vinkler. Det var et fint avbrekk før turen gikk videre til Durban, hvor vi skulle ha et opphold på tre uker, med praksis som avslutning.

Vi ankom Durban ved kveldstid, og ble hentet og kjørt til Stella Maris, et hotellkompleks som lå nydelig til nede ved stranden. Der fikk vi badet og hygget oss et par dager før vi reiste videre til Durban YMCA, hvor vi skulle bo resten av oppholdet.

På besøk i en Zulu landsby

Uken før praksisstart reiste vi en tur innom Zululand, der fikk vi opplevd den fargerike Zulukulturen og alt det innebar, i tilegg til både natt- og dag-safari. Vi fikk sett elefant, giraffer og sebra. Og hvis jeg ser bort i fra alle de tusen myggstikkene jeg fikk, var dette noe av det beste ved hele turen.

I praksisperioden i Durban fikk vi kjenne begrepet ”African time” på kroppen, og til tider var det en del frustrasjon i gruppen. Men med godt samhold og med Endre (Miljøstipendiat) i spissen klarte vi oss overraskende bra. Vi fikk være med Ten Sing i Inanda, der vi lærte sang, dans og skuespill – en utrolig flink gjeng. Vi fikk lære sør-afrikanske barn norske leker og sanger. Vi var med på ulike workshoper. Ja, med andre ord var programmet svært variert. Det skal sies at praksisperioden bød på mange utfordringer, og vi fikk virkelig følelsen av å leve som en Sør Afrikaner. Inntrykk, drømmer, møter og opplevelser ble til gode minner.

Og etter noen lange, innholdsrike og travle uker stod jeg på Gardermoen, og jeg følte meg heldig.

I dag er imidlertid forholdene for San folket vanskelig med utstrakt diskriminering og fattigdom.

Rønningens elever rundt bålet på Khwa ttu

Selv om San folkets historie er fascinerende for mange og gjenstand for muye oppmerksomhet, har imidlertid lite av dette fokuset til nå brakt økonomiske eller rettighetsmessige gevinster tilbake til San folket.  Khwa ttu senteret nord for Cape Town ønsker å rette på dette.

---

T/R Sør Afrika, Sosial og Band besøkte Khwa ttu senteret

T/R Sør Afrika, Sosial og Band besøkte Khwa ttu senteret i November som en del av studieturene til Sør Afrika.  Her fikk vi et innblikk I kultur, språk og levesett, samt de utfrodingene San fokket møter i dag.

---

Film fra Rønningens besøk hos Khwa ttu

---

Kart over Sanfolkets bosetningsområder i det Sørlige Afrika, og Khwa ttu senterets beliggenhet