Michael Jackson

Først vant Isac VGs store Michael Jackson konkurranse. Gå inn på VGTV så høre du hans fantastiske versjon av Michael Jackson samtidig som VG formidler beskjeden om at han har vunnet.

Isac går på bandlinja og er i disse dager på drømmereisen til LA og i Michaels fotspor. Vi gratulerer

No milk today

Solveig gikk i fjor på vokallinja og var en av mange tusen som sendte inn sitt bidrag i Tines sangkonkurranse NO Milk today. Også hun vant. Hør henne synge! – Dette kan jeg takke Rønningen og Martin (Alfsen – vokallærer) for, sier Solveig.

Solveig Alsaker

Isac Reinsfelt Krogh

Av Elise Frøyen, miljøstipendiat T/R Verden

I alle kulturer og samfunn ser man at religion og tro utrykkes på forskjellige måter, og religionene har ulik posisjon i hvert enkelt samfunn. Det norske samfunnet og vesten generelt preges av sekularisering, det vil si at religion har fått mindre å si i samfunnet. I tillegg snakker man om ”personlig tro”, et uttrykk som viser til at tro og livssyn er noe veldig personlig og som man ikke snakker så mye om eller utrykker. Derfor var det en stor kontrast å komme til Sør- Afrika, et land der store deler av samfunnet er preget av en sterk religiøsitet, spesielt i de svarte og fargede miljøene. Mye av grunnen til dette ligger nok i landets historie, med et undertrykkende og rasistisk apartheid- regime som styrte landet i flere tiår i det 20. århundre. I kampen mot apartheid var troen og kirka viktig for den undertrykte befolkningen, som prøvde å holde håpet levende i en vanskelig tid. For mange var sangen og dansen en måte å uttrykke urettferdigheten overfor Gud, og man fant mot til å kjempe i mot gjennom bønn og sang.

På studieturen i Sør- Afrika så vi hvordan dette fortsatt er en del av kulturen, og hvor viktig kirka og troen er for sør- afrikanere. Et av ritualene som jeg opplevde som veldig sentralt og viktig for menneskene vi møtte på turen, var bønn. I en vertsfamilie som jeg bodde hos i Soweto ba vi hver kveld før vi skulle legge oss. Vi knelte i en ring på gulvet mens vi holdt hender, og faren eller sønnen i huset ba en bønn, før vi sammen ba Fader Vår. Det var sterkt å være del av fellesskapet i bønnen. Også når vi besøkte ulike organsiasjoner eller enkeltmennesker oppdaget vi fort hvor viktig bønn er i dagliglivet til mange sør- afrikanere og når man skal gjøre noe sammen. I Soweto besøkte vi en dame som var med i Khulumani Support Group, en støttegruppe for de som har blitt hardt ramma av apartheidregimet, og som ønsker rettferdighet. For henne var det viktig å be en bønn for dagen og for den sterke  historien hun skulle fortelle oss, så hele møtet startet med en bønn.

I tillegg til bønn fikk vi erfare at sang og dans er en viktig del av den sør-afrikanske kulturen, og ikke minst at det er et viktig uttrykk for glede, tro og håp. På besøk hos Malabese Shwe Shwe Poppies i Soweto fikk jeg den første sterke opplevelsen av dette. De sysselsetter bestemødre til å sy bamser, slik at de kan ta vare på barnebarna sine, som har mistet foreldrene til HIV/AIDS. På slutten av dagen når vi skulle gå fra huset der de holdt til, begynte de å synge med sine sterke stemmer, mens de vrikket på de kraftige kroppene sine. Det klamme og trange rommet ble fylt opp av glede, latter, klapping og sang, og det påvirket meg veldig. Noe av det som fascinerte meg mest med dette ene minnet, var den evnen bestemødre hadde til å finne glede og håp gjennom den felles sangen, i en hverdag som ellers kan være både tøff og vanskelig. Det var som om alle bekymringer forsvant i det sangen fylte rommet.

Etter å ha vært på tur i Sør- Afrika har jeg opplevd at trosutfoldelsen er viktig for sør- afrikanere, og at fellesskapet som man får når man ber og synger sammen er viktig. I motsetning til i Norge, hvor man stadig snakker om en personlig tro, og at det er noe man holder for seg selv, ser man i Sør- Afrika at man er sammen i tro, både på gudstjenester, men også gjennom sang og bønn i hverdagen. Jeg tror også denne fellesskapstanken er viktig fordi samfunnet er preget av store forskjeller, som henger igjen etter apartheid, kriminalitet og ikke minst HIV/Aids- sykdom. Utfordringene er mange i Sør- Afrika, og derfor er nok troen viktig for å holde håpet oppe for at landet en dag skal bli et rettferdig demokrati med mindre forskjeller mellom folk.

Gudstjeneste i en Metodistkirke i townshipen Langa, Cape Town

Linja har jobbet med forestillingen siden jul og det har vært en arbeidsom og lærerik prosess! Flesteparten av koreografiene hadde elevene laget selv. Resultatene var alt i fra soloer til duetter til et forrykende avslutningsnummer. I tillegg har lærerne på linja bidratt med koreografier og vi har selvfølgelig hatt to gjestekoreografer! Aina Lundby hadde jobbet frem jazznummeret ”prosperous women,” og Leonard Jackson ga oss en hiphop koreografi som både hadde tempo og lyriske elementer.

Ninni

Helgen startet med en generalprøve for danselinja på Follo Folkehøgskole fredag formiddag. Vi så deres forestilling ”Før du går…” på Kolben Kulturhus 7. mars, en inspirerende opplevelse som frister til gjentakelse og videre samarbeid. Lørdag 21.mars var det duket for Rønningens premiere på VÅRYR! Med full sal, høy puls hos dansere og med lokalpressen tilstede innfridde elevene forventninger til både publikum, venner, medlever og stolte lærere!

Lokalpresse

Vil du lese hva lokapressen skrev og se flere bilder fra forestillingen les artikkelen Kreativ dansefeber.
Irene

Silje og Robert

Kvartett

Marte Hovig