Det har vært en lang reise fra vi først kom til Nairobi i Kenya, og på veien har vi fått se mange forskjeller som vi sent vil glemme. Vi i Norge hører mye om hvordan mennesker lever i den tredje verden, men det å se slike omstendigheter med egne øyne blir noe helt annerledes.

I Kenya fikk vi muligheten til å reise til Afrikas største slum Kibera. I slummen bor det rundt 4 millioner mennesker, der alle lever i en svært dårlig tilstand som få kan forestille seg. Vi besøkte en liten barnhage som er styrt frivillig av en afrikansk dame som tidligere har vokst opp i Kibera. I dag har hun selv valgt å bo i slummen for å hjelpe barna så godt hun kan, og det var imponerende å se hvor mye hun gir av seg selv for å få dette til. For å komme fram til barnehagen gikk vi gjennom trange og gjørmete gater, der utallige folk møtte hos med rare blikk. Men det var spesielt barn som virkelig ga oss oppmerksomhet, og ropte gjerne ”How are you?” mens vi gikk forbi dem.

Barnehagen lå i en liten bakgård gjemt fra de trange gatene. Vi møtte barna i et overraskende lite klasserom, og det var en spent stemning når fjorten ukjente mennesker kom inn til dem. Barna var fra omkring to til fem år, og mange av de så mye yngre ut enn det de egentlig var. Men det skulle ikke mye til for å få de til å smile, og lærte villig de norske barnsangene vi sang for dem. Med til Kibera hadde vi tatt med oss klær og leker som vi delte ut til barna i barnehagen, og som vi visste ville komme til stor nytte. I bakgården fikk vi holde og leke med barna, og vi merket den store gleden de hadde for å ha oss der. Selv om forholdene var utfordrende, hadde de fortsatt livsgleden og styrken i seg, og som kanskje er en stor grunn til at barna holder seg så oppe.

Etter besøket i Kibera fikk oss på helt andre tanker. Det og være på et sted med så stor fattigdomsprosent, kan få forestille seg før man virkelig ser det selv. Mer møte med fattigdom ville komme underveis, men Kibera var en opplevelse som ville sette store spor i tankene våre. Vi har sett mye langs veien på reisen fra Kenya til Malawi, og har også vært en vekker for mange av oss. Små murhus er normale hjem for mange mennesker i Afrika, som langt i fra er stort nok for en gjennomsnittlig familie. Barn blir begeistret for å se de store bussene som kjører forbi, og samler seg langs veien for å vinke til oss. Ved stopp har mange barn stilt seg opp for å spørre om mat, og det har vært en vanskelig bit å forholde seg til.

Men det er enkelte ting vi legger godt merke til, og det er å se hvor lykkelige mennesker i Afrika blir av små og enkle ting. I Norge har vi fordeler som vi lett tar som en selvfølge, noe som mange i Afrika bare kan drømme om. Etter denne turen håper vi å huske på alt det vi har sett og opplevd av fattigdom i Afrika, og i ettertid sette mer pris på de forholdene vi har vært så heldige og fått. Eller enda bedre – prøve å jobbe for en bedre og mer rettferdig verden.

Av stipendiat Fredrik Vatne 

Naturkatastrofer, sult og elendighet. Det er den realiteten dagens fattige møter som konsekvens av klimaendringer – i stor grad forårsaket av den vestlige verden. ”We Have Faith – Act Now For Climate Justice” et engasjement som tar tak i denne problematikken. Vi krever at statsledere tar ansvar og kommer fram til en bindende og rettferdig klimaavtale som tar hensyn til verdens fattige. Vi sprer dette budskapet ved å reise med en såkalt klimakaravane fra Kenya til Sør Afrika i seks modifiserte lastebilder, representert av en tropp motiverte og engasjerte ungdom med ulike nasjonaliteter og kulturer. Den politiske bøtteballetten foregår i Durban i kraft av et internasjonalt klimatoppmøte – omtalt som COP 17. Politikere og kapitalister; pass ryggene deres. 

Det hele brakte løs i Nairobi – hovedstaden i Kenya – andre november. De første syv dagene ble regnet som en klimakonferanse med informasjonsformidling for øyet – lange dager med mye tørr, men likeledes viktig, formidling. Tur/retur verden fant også sitt snitt til å dra på safari, i tillegg til å besøke Kibera – Afrikas største slumområde. Ikke minst gikk dagene til å lære hverandre å kjenne. Vi ble brutalt kastet inn i en kulturtornado uten like – helt fantastisk. Spesielt utmerket de afrikanske representantene seg gjennom en helt unik gjestfrihet, åpenhet og livsglede. Det er ikke bare temperaturen i Afrika som er varm.
Uken i Nairobi kuliminerte i klimakaravanens ”kick-off”, med Ten Sing Norway og ulike afrikanske artister på tapetet. Tur/retur verden og karavanen før øvrig lyste opp programmet med sang, dans og energi. Gatene var krydret med karavanerepresentanter på oppdrag for klimaet – vi samlet underskrifter; intet mindre enn 10 000. En pangstart. 

Konferansen er historie og karavanen starter for alvor. Reisen går mot Tanzania. Vi sover i telt, bidrar med matlaging og oppgaver for fellesskapet. Antallet timer vi tilbringer på veien er kort sagt mange. Samtidig byr det på et tilnærmet ubegrenset tidsperspektiv til å bli kjent, dele historier og reflektere over problemstillinger relevant til karavanen. Ikke minst forvalter vi en unik mulighet til å oppleve Afrika. Vi har sett Afrika fra sitt beste med sin vakre natur, sitt spennende dyreliv og ikke minst imøtekommende publikum. Vi blir møtt av vink og smil og unger som løper etter truckene; jublende og – ironisk nok – fulle av livsglede. Når det er sagt har vi også sett Afrikas skyggesider der ikke en gang det aller mest elementære er tilstedeværende. Begrepet svart/hvitt er ikke tydelig nok.

Reisen så langt har tatt oss til hovedstaden i Tanzania, Dar Es Salam, og videre til der vi befinner oss i dag; Lilongwe, Malawi. Det er på sin plass å nevne at antallet underskrifter fra Malawi er oppi 40 000. Ikke all, men deler av æren, går til karavanen. Konsertene er fantastiske, og Tensing Norway gjør en strålende innsats på scenen. Ved siden av de store konsertene i hovedstedene, har vi også hatt mindre formelle og nærmest spontane opptredener på markeder og lignende. Det er i denne impulsiviteten man får fram karavanens virkelige potensial.

Reisen så langt har vært helt fantastisk, til tross for enkelte tilpasningsvansker og tunge utfordringer. Møtet med en noe mer primitiv livsstil har for mange vært krevende og slitsomt. Kanskje spesielt slitsomt for oss nordmenn som ikke kommer helt overens med et ukjent, afrikansk bakteriegilde. Nok om det. Poenget er at når det kommer til stykket, og man kjenner på verdien av det fantastiske og helt unike engasjementet man er en del av, innser man fort at det er verdt det. For vi er virkelig med på noe helt enestående. Ved siden av verdien og arbeidet karavanen representerer, får også møtet med nye kulturer og mennesker fram det aller beste i oss. Vi er alle med på å danne en atmosfære fylt med latter og humor, sang, kreativitet, innsatsvilje og pågangsmot. Energien i gruppen er ikke maken til noe jeg har opplevd, og alt dette kun etter å ha kjent hverandre i tolv dager. Kulturbarrierene blir stadig mindre markante, og vi nærmer oss den enheten vi hadde som formål å utvikle oss til å bli. Det er rett og slett fantastisk, og vi gleder oss til resten av turen.

Ferden går nå fra Malawi, gjennom Zambia og Botswana, før vi omsider ender opp i Durban i Sør-Afrika. Som så raffinert en Kenyansk reiselederne uttalte, skal vi sørge for å etterlate oss gnister underveis, som forhåpentligvis setter hele Afrika i flammer. Jeg håper du forstår bildet. Durban venter oss, og vi skal sørge for å brygge en energi- og støybombe så kraftig at den blåser taket av hele COP 17. Vi er klare for å tuppe politikerne i ræva.

 En samlet karavanehilsen fra Afrika.

************

Klimakaravenen «We have Faith» starter i dag, 7.november,  fra Nairobi i Kenya og avsluttes 28.novemebr i Durban, Sør-Afrika.

Sammen med KFUK-KFUM, Kirkens Nødhjelp og flere andre frivillige organisasjoner er 50 norske ungdommer underveis for å sette fokus på en rettferdig klimaavtale før COOP17 starter i Durban.

Karavanen kan følges på facebook enten via KFUK-KFUM eller Ten Sing Norway.

Ten SIng Norway: http://www.facebook.com/pages/Ten-Sing-Norway/341339640225

Norges KFUK-KFUM: http://www.facebook.com/kfukkfum#!/kfukkfum?sk=wall

We have faith kampanjen: http://www.facebook.com/groups/169936693063281/

Vil du skrive under for en rettferdig klimaavtale: http://www.kfuk-kfum.no/side3017

Vi som er hjemme kan støtte karavanen ved aktivt å følge den, snakke om den,  og med vår forbønn.

For info om sikkerhet og Beredskapsplaner:
Se: http://www.kfuk-kfum.no/side3006/artikkel3009/side3017
Klikk deg ned på siden: Beredskapsplaner

KLIKK HER: Se på Youtube hvilken minister som stoppet for å ta i mot oppfordringen:

Ten Sing Norway og T/R Verden foran slottet

Mandag morgen var TSN representert på Morgennytt sammen med Utenlandssjef i KFUK-KFUM, Fredrik Gald Gjernes (se NRK Morgennytt Nett TV fra 06:53 – 06:59 mandag 31.10.2011).

 Tirsdag morgen drar vi i vei til Nairobi, og reiser hele veien gjennom Kenya, Tanzania, Malawi, Zambia, Botswana og Sør-Afrika til Durban for FNs klimakonferanse COP17.  Her må verdens statsledere enes om en ny og rettferdig klimaavtale som avløsning for Kyotoprotokollen som går ut i 2012.  På veien vil vi ha konserter, kampanjer og stunts.

Fredrik Vatne fra T/R Verden holder appellen for Erik Solheim

 
Les våre klimakrav og skriv under kampanjen som overleveres Miljø og Utviklingsminister Erik Solheim før han reiser til Durban i slutten av November på KFUK-KFUMs sider.

Oppfordring til Miljø og Utviklingsminister Solheim.

I løpet av rollespillet måtte alle elevene delta i plenumsdebatter, avstemninger, partigruppemøter, tverrpolitiske komiteer og TV-debatter. De representerte partier som Folkepartiet, Tradisjonspartiet og Økopartiet. Spillet kulminerte i at Folkepartiet stilte Kabinettspørsmål, og drev landet ut i regjeringskrise, da det ikke var vilje blant de andre partiene til samarbeid om regjerings saker.

For å oppfordre verdens toppledere til å ta lederskap og komme til enighet om en ny og rettferdig klimaavtale som avløsning for Kyoto-protokollen som går ut i 2012, vil T/R Verden delta på en klimakaravane sammen med ungdom fra afrikanske land.  Karavanen med innlagte kampanjer går fra Nairobi i Kenya, via Tanzania, Malawi, Zambia og Botswana før den ender i Sør Afrika. Se mer på “We have faith – Act now for Climate Change”  og kampanjens Facebook-side.

T/R Verden oppfordrer Jacob Zuma til å ta lederskap under COP17

I forbindelse med den Sør-Afrikanske presidenten Jacob Zumas besøk i Norge i slutten av august, stilte T/R Verden opp, sammen med representanter fra Kirkens Nødhjelp og KM Global,  foran Gamle Logen og Akershus festning med Vuvuzelaer, bannere og plakater for å oppfordre Zuma til å ta lederskap for prosessen som vertskap for konferansen.  Et godt vertskap med klart lederskap er viktig for at statens toppledere skal forhandle seg fram til enighet.  Både Kongen, Dronningen, Statsminister Stoltenberg og Miljøvernminister Solheim så oppfordringen, og Kong Harald tok  opp den samme oppfordringen i sin tale til Jacob Zuma.

Ten Sing Norway og T/R Verden deltar sammen på Klimakaravanen gjennom Afrika.

Vi har jobbet grundig med forberedelser til reisene, både igjennom et spesifikt fokus på histore, kultur, politikk, økonomi og sosiale forhold i de landene vi har reist til, men også gjennom fokus på generelle globale utfordringer i forholdet mellom Nord og Sør.

Vel hjemme etter turene, har elevene fått i oppgave å reflektere over det de har opplevd på tur (empiri) i lys av teoretiske og tematiske forberedelser på skolen.

Her kan du lese noen av årets elevers egne refleksjoner over det de har opplevd på turene:

Israelske hindringer i fredsprosessen av Siri Helleren

Menneskerettigheter – Høyere utdanning for palestinere på Vestbredden av Marit Svälas

HIV/Aids – det store problemet i Sør-Afrika av Thea Hetland Sande

Fellesskap i tro av Elise Føyen (miljøstipendiat T/R Verden)

T/R Verden 2010-2011 - gruppebilde fra Amanzimtoti, Durban, Sør-Afrika

Fordelt i to grupper hadde vi praksis en uke hver i henholdsvis Cape Flats og Cape Town YMCA. I Cape Flats YMCA, som holder til i Mitchels Plain, var det planlagt at hver enkelt skulle få jobbe sammen med en Community Health Worker (helsesøster) på ulike barneskoler i området. På skolene fikk vi være med å måle høyde og vekt til noen av barna, for så å gi informasjon om diaré og viktigheten av håndhygiene. Ellers opplevde vi at effektivitet er et ukjent uttrykk i Afrika. Mye av tiden på skolene ble brukt til å sitte å prate med CHW eller lærerne om mange interessante tema.

Leksehjelp på Y-Zone i Constansia

I tillegg til å være helsearbeidere på skoler hadde teamene hver sin uke i Cape Town YMCA sitt Y-Zone- arbeid. Y- Zone er en slags skolefritidsordning der barn i skolealder kan komme etter skolen å få leksehjelp og drive med ulike aktiviteter. Her er barna i trygge omgivelser mens foreldrene er på arbeid. Første uka var det ene teamet i Kraaifontein Y-Zone, og koste seg veldig med å være sammen med barna, enten det var å høre dem lese engelsk eller leke med dem. Det andre teamet hadde praksis i Konstanzia Y- Zone uka etter, og fikk bli kjent med mange viltre unger. Vi var også så heldige (begge gruppene) at vi fikk være med på fengselsbeøsk i Polsmoor Prison, et av Sør- Afrikas største fengsler. YMCA driver et ”life-skills” program for fanger som snart skal ut i samfunnet etter å ha sonet straffen lenge. Møtet med de innsatte var veldig sterkt, da vi fikk være del av programmet og snakke sammen med de innsatte om ulike tema.

Midt mellom de to ukene hadde vi en deilig frihelg. Den besto av en intens byrebus i Cape Town på fredagen, tur til badestranda i Fish Hoek for å slappe av på lørdagen(midt blant masse hunder? Ikke spør hvorfor), og sist men ikke minst ble søndagen brukt til vill shopping på Cavendish Centre i Claremont.

Ellers ble dagene brukt til avslapning, soling, lesing, turer til matbutikken for å handle snop og henging på rommene på YMCA. Det skal også nevnes at internet-caféen på Observatory, der vi bodde, fikk hyppige besøk av T/R Verden, som etter tre uker i Sør- Afrika begynte å få heftige facebook- abstinenser. Siste kvelden vi hadde i Cape Town pyntet alle seg i sin fineste stas, og sammen dro vi til Waterfront for å spise og ha det kos. Det var en veldig fin avslutning på oppholdet i Sør- Afrika, en tur som vi sent vil glemme.

Artikkelen er skrevet av Elise Frøyen, miljøstipendiat på T/R Verden 2010-2011

Pollsmoor Prison

Leker på Y-Zone i Kraaifontein

Gruppa dro rett til Cape Flats, de flate områdene som strekker seg nordover fra Table Mountain med Atlanterhavet på den ene siden og False Bay med det indiske havs temperaturer på den andre.  På disse flatene bor hoveddelen av Cape Towns befolkning i tidligere svarte Townships eller i fargede ghettoer, inndelt etter Apartheids rasepolitikk. Bosetningsmønsterne følger fortsatt hovedsaklig mønsterne fra Apartheidtiden, og T/R Verden brukte et par dager i Mitchels Plain, der Cape Flats YMCA har sin virksomhet på ulike arenaer.

TRV besøker Cape Flats YMCA

Vi fikk være med på HIV-Aids teststasjoner på Taxi-ranken i Nyanga, og Fødeklinikken i Mitchels plain, der ca halvparten av alle fødende kvinner i dag tester positivt på HIV. Vi besøkte Bonnytown ungdomsfengsel for gutter mellom 14 og 17 år, og Y-Zone programmet der barn har et trygt aktivitetsprogram etter skoletid.  Vi bodde hjemme hos familier i Mitchels Plain, og fikk oppleve “coulered” kultur i Cape Town.

Vi dro videre tilbake til Cape town og etablerte oss på Cape Town YMCA, vårt hjem de neste 16 dagene.

Ved inngangsporten til Robben Island

De neste dagene besøkte vi Bo Kaap området med Streetwires og Monkeybiz og  Robben Island der vi har kontakt med en av de siste politiske fangene som ble frigitt i 1991. Han heter Thulani Mabaso, og han ga oss en egen tur på øya og i fengselet, der vi fikk komme inn i avdelinger som ikke de øvrige turistene får besøke.  Dette gjorde sterkt inntrykk på mange av oss.

Vi dro nordover langs Atlanterhavskysten og besøkte Khwa ttu!, et senter for konservering av San-folkets kultur, og badet langs de flotte strendene på vei hjem.

Noen klatret opp Table Mountain, mens andre tok Cable Car opp på 1080 meters høyde. Trygt nede igjen dro vi til den største Township’en i Cape Town, Khayelitsha, der vi møtte Eunice  Mlotywa og hennes Illiwa prosjekt.  Eunice er en unik “community worker” som har laget jobber mer enn hundre kvinner i området, blant dem mange HIV smittede og syke, hun samler unge jenter hver 4 helg, og bruker hele helgen sammen med dem for å snakke om utfordringer de ikke føler de kan snakke om med andre, og hun har “suppekjøkken” for de gamle hver fredag.  Og suppekjøkken i denne sammenheng betyr mye mer enn suppe, det er  heller en lang, varm lunsj – med masse kjærlighet og omsorg.

Disse siste dagene av studieturen brukte vi sammen med Sosialklassen, og vi dro også sammen ut til Cape Point og Kapp det gode håp, før vi avsluttet med å bade blant pingviner på Boulders Beach i Simons Town, der havet er varmere enn på den andre siden av kappet, før Sosial reiste til flyplassen for sin retur til Norge.

T/R Verden brukte søndagen i en svart metodistkirke i townshipen Langa, der sangen fyller hele rommet på en slik måte at utsagnet ” sang så taket løftet seg” gir mening. Vi dro på marked på Greenpoint marked utenfor den nybyggede VM stadion i Cape Town, Greenpoint Stadium. Vi dro på solnedgangs-rockekonsert i den botaniske hagen Kirstenboch, og vi avsluttet det offisielle studietur programmet på en av Cape Towns gourmet restauranter “Five Flies”.

T/R Verden vender likevel ikke hjem med det første.  Nå venter 2 ukers praksis hos YMCA i henholdsvis Cape Town og Cape Flats. Da vil gruppa deles i to, og ha en uke hos hver YMCA, med fokus på henholdsvis Helseprogrammer og Y-Zone.

Kapp det gode håp

Bo Kaap i Cape Town

Utsikt fra leiligheten i Amanzimtoti

Etter en uke i Gauteng og North West fløy T/R Verden videre til KwaZulu Natal, der Durban er regionshovedstad. KwaZulu Natal er et subtropisk område, svært grønt og svært varmt med høy luftfuktighet.

Vi bodde hele uken i ferieleiligheter i Amanzimtoti, 20 minutter sør for Durban, og det var deilig å ha det indiske hav som nærmeste nabo.

Gjennom samarbeid med Amanzimtoti YMCA, brukte vi tid på Sakhitemba, et hjem for gutter som lever på gata i Durban, vi besøkte Umnini Sinethemba , en støttegruppe for syke med HIV Aids og TB, og var med frivillige ”care-givers” på deres besøk hos syke ute i townships og på landsbygda.

Vi tok det lokale toget til Durban city, og dro videre inn i Kwa Mashu township, der vi fikk møte både barn og unge i YMCA som driver ”after school” grupper gjennom YMCA, et program som kalles Y-Zone. Her fikk vi se fantastiske opptredener med sang, dans og dramasekvenser.

Sammen med lokale ledere var vi med på en nasjonal samling for Y-Zone fasilitatorer, der fokus var rettet mot utvikling av programmet.  Senere på studieturen skal vi ha praksis i Y-Zone programmet i Cape Town, og helgeseminaret ga oss et innblikk i hva som venter oss.

Ute i township med Umnini Sinethemba

Fra landsbygda utenfor Adams Mission

T/R Verden 2011 i Amanzimtoti, Durban, KZN

Ville elefanter

Etter en snau uke i Soweto reiste T/R Verden nordvestover via Pretoria.  I Pretoria, som er Sør Afrikas administrative hovedstad, besøkte vi Vortrekker Monument og the Union Building, som er regjeringens hovedkvarter i en fantastisk bygning med et flott parkanlegg rundt.Vi dro videre inn i provinsen North West, til naturreservatet Pilanesberg, der Sun City ligger i utkanten.

Vi dro på en Safari ekspedisjon i egen bil, samt to turer med åpen bil og guide. I løpet av  disse turene så vi både, elefanter, flodhester, nesehorn, zebraer, giraffer, ulike antiloper, og ikke minst løver, selv om disse holdt seg litt på avstand, og tele-linsene var til god hjelp for å få et skikkelig bilde.

Mellom soloppgang og solnedgangs-safariene dro vil til Sun City, som er Sør Afrikas svar på Las Vegas, om enn i en noe mindre målestokk. Interessen for gambling var heller laber, mens badeanlegget ved palasset i the Lost City nok var mer populært.

Zebraer i Pilanesberg

Solnedgangssafari i Pilanesberg

Pallasset i the Lost City