Oliventrær har en spesiell betydning for Palestinere.  Ikke bare har de vært en kilde til inntekt gjennom mange hundre år, men de er også et symbol for palestinsk identitet.

Planting av Oliventrær hos palestinske bønder som har fått jorda si konfiskert av Israelske myndigheter

Et oliventre kan leve i opp til tusen år, og dermed gi livsgrunnlag for mange. Mange palestinske bønder har etter den Israelske okkupasjonen tok til, opplevd at deres land med oliventrær er blitt ødelagt på grunn av bygging av ulovlige bosetninger  eller ”settlements” (ulovlig i henhold til den fjerde Geneve-konvensjonen), bygging av militære anlegg og veier, eller egne israelske veinett som binder bosetningene sammen inne på Vestbredden.

Alt land som Israel konfiskerer må ha en sikkerhetssone i flg Israelske myndigheter, selv om det er privat eid land, og derfor tillater de ikke at palestinske bønder planter oliventrær på sine egne private landområder, selv om den militære veien de har laget går tvers igjennom en palestiners jordbruksområde.

Israelske soldater kontrollerer plantingen på avstand

T/R SA deltar i YMCA og YWCAs Oliventre kampanje i Palestina, og har vært med å plante trær i Jab’a nær Hebron, der det israelske militæret hindrer paøestinske bønder å oppholde seg på sitt eget jorde.

I det vi ankommer området får vi beskjed om at de 300 trærne må plantes fort, da det ikke tar lang tid før vi blir oppdaget av Israelerne.  Vi må plante så mye som mulig før vi får ordre om å trekke oss tilbake.  Det kan ta et par timer å produsere en slik ordre. Og siden vi er internasjonale deltagere, vil ikke israelerne kaste oss ut, uten at de har en offisiell ordre.  For de palestinske bøndene er situasjonen en annen. Ved internasjonal deltagelse er det derfor mulig å få gjort noe av arbeidet på egen jord, uten å bli kastet ut med en gang,

Soldatene kommer inn til delegasjonen

Som en del av en internasjonal delegasjon begynner vi derfor raskt å plante trær, men det tar ikke mange minutter før vi er observert. Det blir mye trafikk på den israelske militære veien vi planter inntil, og det kommer flere soldater til. Helikoptere svever over oss, men det tar litt tid før soldatene kommer inn til oss på jordet. De snakker til bonden og kontaktpersoner fra YMCA, men vi blir ikke bedt om å gå denne gangen.  I løpet av 1,5 time er alle trærne plantet og vi kan gå tilbake til den israelske hovedveien for lunsj på jordene som ligger på den andre siden av begge veiene.

Lunsj under Olivenplanting overvåket av Israelske soldater

I mellomtiden blir bussen vår, som har parkert på den offisielle parkeringsplassen utenfor den nærmeste Checkpoint’en, blitt gjennomsøkt. En israelsk sivil står på avstand og tar bilder og snakker i mobiltelefonen, han er oppsysnmann for området.  I det han får flere sivile og noen militære med seg, kommer han helt opp i gruppa og de går alle rundt omkring oss mens vi spiser.  I det vi spør hva han tar bilder for, svarer han; News. En brite som deltar i programmet spør om det er ulivlig å plante Oliventrær eller om vi på annen måte har gjort noe ulovlig får bekreftet at det har vi ikke.

Ved forrige planting, på området der vi nå spiser lunsj, ble de dratt opp igjen dagen etter plantingen. Det er et håp at de 300 trærne nå får stå.

Ved "The Wall of Separation"

East Jerusalem YMCA og Palestine YWCA samarbeider om programmet Joint Advocacy Initiative (JAI) og sammen med Alternative Tourism Group i Betlehem arrangerer de The Olive Planting Program.  Programmet veksler mellom planting av oliventrær og ekskursjoner til både politiske og religiøse steder av betydning i området.

Første dag i programmet har elevene besøkt The Shepards Field, grotten til hyrdene på marken i Beit Sahour, en palestinsk flyktningeleir, sett jødiske bosettninger og Fødselskirken i Betlehem, the Church of Nativity. Den politiske situasjonen ble veldig visuell i møte med muren, og mennesker som er lukket inne og mistet sitt inntektsgrunnlag i det muren ble satt opp midt i Betlehems mest aktive handlegate.

Elevene ankom Tel Aviv i Israel midt på natta natt til lørdag, og det ga oss tid til å utforske  gamlebyen i Betlehems og kjenne på smaken av palestinsk mat og luktene på markedene, før programmet startet lørdag 6. februar.

Nå ser vi fram til innholdsrike dager i Palestina og Israel.

Ved Fødselskirken i Betlehem

Under forhandlinger i Stortingets Miniting-sal

Elevene ble delt inn i 4 partier som behandlet 4 politiske saker både i de respektive parlamentariske stortingsgruppene og i de tverrpolitiske fag-komiteene.

De måtte hente inn bakgrunnskunnskap for sakene, stille i Paneldebatt i TV-studio, forhandle i korridorene for å finne kompromiss løsninger med andre partier, og føre den offisielle debatten med innlegg og stemmegivning i Stortingssalen.

Minitinget byr på gode erfaringer og mye læring om demokratiske prosesser i det norske parlamentariske system.

Fra Stortingets TV Studio under Politisk Debatt

Fargerike Sør Afrika

- av Ingvild Lothe Losnegård, elev på T/R Sør Afrika 2009-2010

Det sies at det finnes et land som gjenspeiler hele verdensbildet. Dette landet ligger helt sør i kontinentet Afrika. Og ja, det heter ironisk nok Sør Afrika.

Sør Afrika har en unik blanding av ulike mennesker, fra ulike kulturer, med ulike religioner, og ikke minst, enorme forskjeller mellom rik og fattig. Nå fikk jeg brått en sterk trang til å si at disse menneskene lever i harmoni med hverandre, men sannheten er at det ville vært løgn. Realiteten er nok, dessverre, at vi blir fint nødt til å vente et par generasjoner før dette kommer til å skje. Det mye på grunn av koloniseringen landet fikk gjennomgå- som igjen resulterte i en politikk som sa at noen mennesker hadde høyere verdi enn andre basert på hudfarge og etnisk opprinnelse. Men det er en helt annen historie.

Det jeg nå skal fortelle, er historien om en liten gjeng fra Rønningen Folkehøgskole i Oslo som reiste til Sør Afrika på studietur. Og med det mener jeg ikke akkurat badeferie i Cape Town. Her prater vi høy intensitet, opplevelser, sterke inntrykk, en del tårer, men flest gleder.

Livet er ikke alltid det dyreste. Henrik Ibsen

Det var mildt sagt en sliten gjeng som ankom Johannesburg etter en søvnløs natt i luften. Men som nevnt tidligere, var dette en studietur og ingen badeferie, så vi gikk rett på sak. Samme kveld ble vi kjørt i par hjem til lokale familier i Orlando East, Soweto. For min del ble dette en nesten uvirkelig opplevelse. Aldri før har jeg følt meg like velkommen og inkludert som da. Jeg ble behandlet som et medlem av familien, og det uten unntak. Hver morgen i tre dager ble jeg badet av moren i huset – vasket fra topp til tå, over alt. Bokstavlig talt. Om det var ubehagelig? Ja. Flaut? Absolutt. Men samtidig var det fint. Meningen med å bo i familier var tross alt for å få muligheten til å oppleve kulturen fra innsiden, og ikke som en flue på veggen.

Soweto ble en sterk opplevelse med mange sterke inntrykk, men også et møte med mange flotte, sterke mennesker. Velkomsten var overveldende, og ved flere anledninger ble vi møtt med sang og dans.

Imagine no possessions

I wonder if you can

No need for greed or hunger

A brotherhood of man

Imagine all the people

Sharing all the world

– John Lennon

Det var med tungt hjerte vi forlot Soweto, til fordel for kystbyen Cape Town. Der fikk vi muligheten til å være litt turist. Vi fikk oppleve en utrolig vakker by fra flere ulike vinkler. Det var et fint avbrekk før turen gikk videre til Durban, hvor vi skulle ha et opphold på tre uker, med praksis som avslutning.

Vi ankom Durban ved kveldstid, og ble hentet og kjørt til Stella Maris, et hotellkompleks som lå nydelig til nede ved stranden. Der fikk vi badet og hygget oss et par dager før vi reiste videre til Durban YMCA, hvor vi skulle bo resten av oppholdet.

På besøk i en Zulu landsby

Uken før praksisstart reiste vi en tur innom Zululand, der fikk vi opplevd den fargerike Zulukulturen og alt det innebar, i tilegg til både natt- og dag-safari. Vi fikk sett elefant, giraffer og sebra. Og hvis jeg ser bort i fra alle de tusen myggstikkene jeg fikk, var dette noe av det beste ved hele turen.

I praksisperioden i Durban fikk vi kjenne begrepet ”African time” på kroppen, og til tider var det en del frustrasjon i gruppen. Men med godt samhold og med Endre (Miljøstipendiat) i spissen klarte vi oss overraskende bra. Vi fikk være med Ten Sing i Inanda, der vi lærte sang, dans og skuespill – en utrolig flink gjeng. Vi fikk lære sør-afrikanske barn norske leker og sanger. Vi var med på ulike workshoper. Ja, med andre ord var programmet svært variert. Det skal sies at praksisperioden bød på mange utfordringer, og vi fikk virkelig følelsen av å leve som en Sør Afrikaner. Inntrykk, drømmer, møter og opplevelser ble til gode minner.

Og etter noen lange, innholdsrike og travle uker stod jeg på Gardermoen, og jeg følte meg heldig.

I dag er imidlertid forholdene for San folket vanskelig med utstrakt diskriminering og fattigdom.

Rønningens elever rundt bålet på Khwa ttu

Selv om San folkets historie er fascinerende for mange og gjenstand for muye oppmerksomhet, har imidlertid lite av dette fokuset til nå brakt økonomiske eller rettighetsmessige gevinster tilbake til San folket.  Khwa ttu senteret nord for Cape Town ønsker å rette på dette.

---

T/R Sør Afrika, Sosial og Band besøkte Khwa ttu senteret

T/R Sør Afrika, Sosial og Band besøkte Khwa ttu senteret i November som en del av studieturene til Sør Afrika.  Her fikk vi et innblikk I kultur, språk og levesett, samt de utfrodingene San fokket møter i dag.

---

Film fra Rønningens besøk hos Khwa ttu

---

Kart over Sanfolkets bosetningsområder i det Sørlige Afrika, og Khwa ttu senterets beliggenhet

Ottar Nesje med Ole Paus og Secret Garden

Ottar Nesje

Ottar Nesje, linjelærer på TR Sør-Afrika, spiller konserter med Ole Paus i Østlands-området fra 3.- 22. desember. Dette er en førjulsopplevelse som favner både jord og himmel. Ole Paus lune betraktninger om julens innhold og særegne tolkninger av de tradisjonelle julesangene smitter. Konserten bygger på innspillingen Hellige natt – Jul i Skippergata fra 2006 – innspilt på “Møtestedet”, Kirkens Bymisjons café for rusmisbrukere i Oslo. I bandet er: Sven Ohrvik, Sveinung Hovensjø og Ottar Nesje. Kirkekonsertene er satt opp i følgende byer: Brumunddal, Kragerø, Porsgrunn, Oslo, Ullensaker, Lillestrøm, Drammen, Asker, Moss, Tønsberg, Ski, og Fredrikstad. Les mer om konsertene og bestill billetter på Kirkelig Kulturverksted og og Ole Paus sin hjemmeside.

Arne Hiorth på turné i London og New York

Arne Hiorth

I førjulstida er vår linjelærer på Band , Arne Hiorth , både i London og New York og turnérer som musiker. Les mer om turnéene på linkene:

Great Norwegian programme at London Jazz Festival

Norwegian Snow on Tour in New York

ellers Arne Hiorths hjemmeside

Søskenparet Julie og Markus Lillehaug Johnsen

Mosaic

«Jorden har aldri vært deiligere enn når koret Mosaic synger «Deilig er jorden».» Anmeldelse i Vårt land (terningkast 6). Julie er timelærer på Vokal og er leder og sanger i koret Mosaic.

Mosaic sin julekonsert i Fagerborg kirke er nå blitt en fast tradisjon.

Her får du fin kormusikk med de mest kjente julesangene akkompagnert av ypperlige musikere.

Velkommen til en stemningsfull julekonsert 8.desember i Fagerborg kirke kl 1930. Julie skal også ha sin egen julekonsert sammen med Ida Hanevold 17.desember i Ullern kirke kl 1900.

Markus er timelæerer på gitar og reiser med D`Sound til Korea i desember. Han skal også på juleturné med gospelkoret Safari.

Martin Alfsen – dirigent, komponist og tekstforfatter – se ham også på TV2

Martin Alfsen

Martin som er linjelærer på Vokal har skrevet tekster til Rita Eriksens jule CD “Velkommen Inn” som er årets juleplate fra Frelsesarmeen. Tittellåten er Martins norske gjendiktning av Amy Grants “Christmas Lullaby” (Vuggesang te jul) og han har også skrevet norsk tekst til Dolly Parton låten “Det va den fysste julen” (Once Upon A Christmas) og samarbeidet med henholdsvis Rita Eriksen og Ingvar Hovland om tekstene “Langt vekk i ei krybbe” og “I den kalde vinter”. CD’en har allerede solgt mer enn 40.000 eksemplarer og fått platina trofé.

Les mer på Martin Alfsens hjemmeside

Martin dirigerer følgende julekonserter:

Tirsdag 1. desember kl 19.30

Kvitvella Kino, Fagernes.

Julekonserten “Time For Peace” m/Gaute Ormåsen, Grethe Svensen, Kor-90 og Østre Toten Storband.

Torsdag 3. des 2009 kl. 20.00

Lillehammer kirke, julekonserten Time for peace

Kor-90 med Martin Alfsen & Lillehammer Storband m/Grethe Svensen og Gaute Ormåsen

Fredag 4. des 2009 kl. 20.00

Manglerud kirke, julekonserten Time for peace

Kor-90 med Martin Alfsen & Alna Storband m/Grethe Svensen og Gaute Ormåsen

Søndag 6. des 2009 kl. 18.00

Gjøvik kirke, julekonserten Time for peace

Kor-90 med Martin Alfsen & Østre Toten Storband m/Grethe Svensen og Gaute Ormåsen

Tirsdag 8. desember kl 19.30

Oslo Konserthus

Reflex & Angels Of Harlem Gospelchoir

Onsdag 9 des 2009 kl 19

Oslo Konserthus, Oslo

Reflex med band på Jazzakademiet. Martin kåserer om jazz, gospel og julemusikk

Torsdag 10 desember 2009 kl 19

Oslo Konserthus, Oslo

Reflex med band på Jazzakademiet. Martin kåserer om jazz, gospel og julemusikk

Fredag 11. des 2009 kl. 19.00

Hoff kirke, julekonserten Time for peace

Kor-90 med Martin Alfsen & Østre Toten Storband m/Grethe Svensen og Gaute Ormåsen

Lørdag 12. des 2009 kl. 18.00

Brumunddal kirke, julekonserten Time for peace

Kor-90 med Martin Alfsen & Kveinndaln Jazzlag m/Grethe Svensen og Gaute Ormåsen

Lille julaften, onsdag 23. des 2009 kl. 23.00

Hoff kirke, midnattskonsert

Kor-90 med Martin Alfsen & Østre Toten Storband m/Gaute Ormåsen.

På TV 2 Lille Julaften:

Martin dirigerer sine egne arrangementer av “Jesus, Oh What A Wonderful Child” og “Mary, did you know” med Inger Lise Rypdal og Kor-90 på TV2s Lille Julaften show.

Sykkeltur i Soweto

Første dag i Sør Afrika går rett il vertsfamilier, der alle bor hjemme hos familier i Orlando East i Soweto.  Lebo’s Soweto Backpackers er vårt neste hjem i Soweto, og vi bruker en halv dag på å bli kjent med Soweto på sykkel.  PÅ sykkelryggen har man en egen fleksibilitet både mht til valg av rute og nærhet til menneskene som bor her.

Vi besøker tidligere ”Mens Singlequarters”, nå bosatt av familier i  små forfalne enheter der vi overflles av små barn, vi smaker lokalt brygg i ”Sheebens”,  men sykler også igjennom Soweto’s Beverly Hills i Orlando West, som også huser gata med huset til to Nobels Fredsprisvinnere, Desmond Tutu og Nelson Mandela. Her er også åstedet for Soweto Uprising, der Hector Pietersson symboliserer et av de 600 ofrene da Apartheid-myndighetene skjøt og drepte skolebarn som fredlig demonstrerte mot at undervisningsspråket skulle endres til Afrikaans, undertrykkernes språk,  16 juni 1976.

Det gjør inntrykk å oppleve  dette fra sykkelsetet, og setter en god ramme for en lang tur som inneholder mange menneskemøter med ulike mennesker fra ulike kulturer i Sør Afrika.

Sykkeltur i Soweto

Ute og går under Sykkelturen

Tirsdag 24 mars returnte Global fra Beograd med retning Oslo. Dagen var en merkedag, den markerte 10 årsdagen for NATOs bombing av Beograd og andre mål i Serbia. Norge var som NATO aliert med i krigen på Balkan, og med på å bombe Beograd. I dag står fortsatt gjennombombede ruiner igjen i gatebildet.

Beograd er en by full av krig- og konflikt-historie. Byen har vært totalt utslettet 44 ganger. Serbia har vært i krig med internasjonale aktører 115 ganger gjennom landets historie. Beograd har vært hovedstad for ikke mindre enn 5 ulike statskonstellasjoner de siste 100 år. En serber vil i gjennomsnitt oppleve at å være i krig hvert 37,7 år.

Ved Beograd møtes elvene Donau og Sava, og inn i Sava renner eleven Drina. Disse elvene har opp igjennom historien på mange måter markert skillet mellom Øst og Vest, med det vestlige Europa på den ene siden, og impulser fra det østlige Europa, Tyrkia og Islam på den andre. Drina utgjør i dag skillet mellom Serbia og Bosnia-Hercegovina, men allerde i 1054 ble grensen mellom den katolske vestkirken og den ortodokse østkirken trukket langs elven. Med det Ottomanske riket ble Islam senere introdusert i det samme området, mens mange vil hevde at befolkningen er den samme selv om religion og etnisitet i dag skaper store skiller mellom grupperinger i et område der dagens 7 stater (Slovenia, Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Serbia, Montenegro, Makadenia og Kosovo) for ikke mindre enn 20 år siden levde side om side innenfor grensene av ett og samme land; Jugoslavia.

Global har i år hatt et bredt fokus på Sør Afrika. Sør Afrikas strategi for å behandle årtier med Apartheid historie, rasisme, undertrykkelse av etniske grupper, økonomisk utbytting og menneskerettslige overgrep, har vært dialog, forsoning, åpenhet og tilgivelse. Prosessen som bar navnet Truth and Reconciliation Commission (TRC), eller Sannhetskommisjonen på norsk, ble ledet av Erkebiskop og Fredsprisvinner Desmond Tutu. Med dette bakteppet er det interessant å møte mennesker i ulike etniske grupper på Balkan. Motsetningene i de ulike gruppers verdensbilder ligger oppe i dagen, og når man krysser grenser mellom ulike stater ser man hvordan motsetninger materialiserer seg.

Under vår ferd gjennom Republic Srpska i Bosnia-Hercegovina kjørte vi gjennom byen Stolac. I denne byen bor kroater (katolikker) og Bosniaker (muslimer), men de snakker ikke sammen. Ei heller går de på skole sammen, til tross for at skolebygningene er de samme. Skolene er delt med ett sett elever, lærere og rektor for kroater før lunsj, og et nytt sett elever, lærere og rektor for muslimer etter lunsj. Nansen Dialog senter i Mostar jobber for å bygge ned fiendebildene hos begge grupper i denne byen.

Langs veien i Serbia og Montenegro er all informasjon skrevet med både latisnke og kyrilliske alfabet. Det gjør den samme informasjon leselig for alle grupper i området. Når man kjører gjennom Republikk Srpska er det kun skilting med det Kyrilliske alfabet, noe som gjør informasjon vanskeligere tilgjengelig for dem som ikke kan dette alfabetet (som oss som er norske, men også bosniaker og korater). Når man forlater Republikk Srpska og kjører videre inn i Bosnia-Hercegovina, blir skiltingen igjen satt opp med begge alfabet. Men der ser man at mange skilt har fått malt eller sprayet over den delen der informasjonen er skrevet med kyrillisk alfabet. For oss et klart signal om slevende fiendebilder i området.

Det er i dag fredlig i statene på Balkan, med overvåkning av FN og EU styrker. Hva som skjer de nærmeste årene er det imidlertid vanskelig å si. Noen har stor tro på at krig ikke er veien å gå, og tro man på sikt igjen skal kunne leve fredlig side om side. Andre tror det bare et tidspørsmål før en konflikt bryter ut i krig på nytt. Perspektivene avhenger av hvem du snakker med…

I løpet av en uke reiste Global klassen fra Beograd gjennom Serbia til Podgorica i Montenegro. Der var vi invitert til byens parlament før vi dro til den gamle hovedstaden Cetinje, Adriaterhavskysten og Lake Skadar der elevene ble intervjuet av Montenegrisnk TV. Vi besøkte også det ortodokse klosteret Ostrog Monastery, som er bygget rundt noen grotter helt opp i fjellet. Fra Montenegro dro vi inn i Bosnia-Hercegovina gjennom Republik Srpska og til Mostar. En by der befolkningen tidligere levde side om side, men som i dag er mer eller mindre delt av elven som renner igjennom, med kroater (katolikker) på vestsiden, og bosniaker (muslimer) på østsiden. Byen er også preget av mange ruiner fra krigens dager, selv om mye i dag er bygget opp igjen.

Videre besøkte vi Sarajevo, der det i dag i all hovedsak bor bosniaker (none hevder 95% muslimer). Det er mange moskeer i gamlebyen, og samtidg er dette en av de få byene der man finner både moskeer, ortodoks og katolsk kirke, samt synagoge i samme nabolag. Slik bærer Sarajevo fram sin historie som et kulturell og religiøst pluralistisk samfunn.

Både i Mostar og Sarajevo møtte vi staben hos Nansen Dialog Sentrene, og vi fikk der innblikk i hvordan de jobber med å dialog og nedbyggingen av fiendebilder. Ikke minst i Srebrenica som vi besøkte på vei tilbake til Beograd. Srebrenica er en liten landsby i Republik Srpska som mest er kjent for etnisk rensing og massedrap av muslimske menn , voldtekt og bortføring av kvinner da mange muslimer i republikken flyktet hit under krigen mot serbiske styrker.

Lite ante vi at Bosnia skulle by på ekstreme fjelloverganger med snøstorm i 1500 meters høyde da vi la i vei på sommerdekk i vårlige Serbia, men vi kom trygt tilbake til Beograd og fikk lære byen å kjenne både gjennom historisk krigs- og konflikthistorie, katedralbesøk, matkultur og shopping og fashion utforskning.

Balkan, et område fullt av historie og europeisk tradisjon som det blir spennende å følge i årene som kommer.

Ottar Nesje

Svart og hvitt ble så fargerikt.

Landet med jordas mest fargerike folk.

Triste og glade tårer, blandes sammen.

Flott og fantastisk. Fattigdom og frykt.

En trist fortid, en spennende framtid.

Rik og fattig. Hvit og svart.

Dansende damer i fargerike skjørt.

Apartheid og traumer. Håp og fremtidsutsikter.

Sør-Afrika, et sakte groende sår, leende.

Forgive and forget. Hope for future.

Steder med fattigdom, rike på livsglede.

Rettferdig grunnlov, gode muligheter, store ulikheter.

Kom bli med. Alt kan skje.

Vi etablerte oss på Lebo’s Soweto Backpackers, som må være det triveligste bostedet i Orlando. Soweto byr på mange møter med Sør Afrikansk historie under Apartheid og samtidig samfunnsliv. Hos Soweto YMCA møtte vi ungdommer i Tensing som møtes hver dag uken igjennom. Besøket hos African Children Feeding Scheme gjorde inntrykk på mange. I Johannesburg hadde vi møter med både Khulumani Support Group, og miljøprosjektet the Greenhouse Project.

Helgen ble tilbrakt i Homestay hos familier i Ga Rankuwa, en township utenfor Pretoria.

Mens vertskapet mandag morgen hadde forpliktelser med jobb og skole, satte vi kursen mot Pilanesberg og en kort safari. Store elefanter kan skremme mer enn vi ante.

Neste stopp: KwaZulu Natal, Toti YMCAs Hiv-Aids prosjekter, Sakithemba Halfway House og Regional Ten Sing festival i Durban.