Flyturen gikk veldig bra selv om det var en del overdreven snusing, veldig mye film og litt vin. Men etter en 12 timers lang flytur fra London til Rio, ble vi stappet inn i 2 antikke fremkomstmidler. Det mange trodde skulle bli en rolig kveldstur fylt av glansen fra Rios gatelys, viste seg å bli et rotterace uten like. De som så ut som de var trygge og jordnære sjåfører, viste seg å være personer som ikke hadde hørt om ordet sikkerhet. Likevel ankom vi hostellet i Rio en knapp time senere uten en skramme.

Da morgenen kom, var alle klare for volleyball, soling på stranda og drikking av kokosnøttmelk. Det var en nydelig dag, som virkelig stod til forventningene.

Selv om noen smertelig måtte erfare at det nok var behov for mer enn sololje med faktor 0, når solen på Rios strender stekte som værst. 

De neste dagene gikk med til vandring langs stranden Copacabana, intensive beachvolleykurs, mere tæning, leking med bølgene og utflukter på restauranterrundt omkring i den travle byen. Bestillingene gikk ikke alltid som forventet da brasilianere ikke er så veldig flinke i engelsk.

Dagene i Rio nådde sitt toppunkt da vi tok turen opp i de store høyder. Etter en svingende og humpete tur nådde vi den mye omtalte Kristusstatuen. Derfra fikk vi god utsikt over byen, og fikk tatt mange pene og spesielle bilder.

Vi var også på besøk i en favela like utenfor Rio, der ”Ungdom i oppdrag” driver et prosjekt. Når vi kom fikk servert god mat før det var duket for fotballkamp. Først spilte vi mot noen barn, som var livlige og veldig raske. De dunket inn et par mål, men det gikk dessverre ikke deres vei. Da vi skulle spille mot noen tenåringer som var i vår aldersgruppe var vi litt for godtroende så da gikk det ikke vår vei..

Nora og Else-Marie stiftet nye bekjentskap og fikk seg mange nye venner, som etterhvert stilte opp til slåsskamp når guttene prøvde å kaste Else uti bassenget.

Vi var sene hjem denne dagen, da minibussen var litt forsinket, men Amir stilte med underholdning og dansebattle.

Fredagen var vi på besøk hos Tommy Nilsen og Karanba. Endre Olav, Jørn og Jørgen U trente med den tidligere Lynspillerens unge mannskap. Resten av oss fikk et foredrag av Tommy og samtidig fulgte med på treningen. Vi fikk høre om oppstarten av Karanba og hans opplevelse av Brasil . Dette var et spennende møte.

Den siste dagen i Rio sto vi opp grytidlig for å spille volleyball med Pablo og våre brasilianske instruktører. Alle var veldig engasjerte så det var veldig gøy og lærerikt. Jørgen U lærte at det å yppe seg mot de store bølgene ikke alltid er like lurt, da han ble reddet av en livvakt.  Deretter var det tid for litt shopping og fritid. På ettermiddagen gikk turen videre til en fotballkamp, mellom Botafogo og Figuirense, i utkanten av sentrum. 

Her var det fullt liv, og vi tok gladelig del i den lystige stemningen som utartet seg på tribunene. De fleste av oss kjøpte Botafogodrakter og gled godt inn blant hjemmefansen. Etter fotballkampen ble vi hentet av en buss som kjørte oss til Niteroi og nye eventyr.

Av Else Marie, Robin, Kristian og Jørgen U.

*************************************

5-8/11-11Vi ankom Club Naval sent lørdag etter fotballkampen. Vi fikk oss et lite sjokk da vi så sovesalen vi skulle sove i. Trangt mellom sengene og ikke så stort for 12 idrettskarer med masse skittent treningstøy, men vi bestemte oss for at vi skulle gjøre situasjonen så god som mulig.

Søndag var hviledag: Vi ble kjent med området og hvordan access-kortene fungerte. Vi så fort at brasilianere ikke er vant med å styre ting selv, med et ganske firkantet system der vi betalte en plass og fikk maten vår en annen. Ellers var det å smøre kroppen godt inn med sololje, istedenfor kanskje det lureste, solkrem, noe som mange feilvurderte. På kvelden fikk vi penger for å kjøpe oss middag.

På mandagen var det fullt kjør igjen med fysisk aktivitet med fjelltur til toppen Costao. På bussturen bort til dit vi skulle begynne, ble undertegnede kjent med en del av den rike kulturen i Brasil. Det var litt vanskelig å komme seg opp på fjellet, grunnet bratte fjellvegger og somme med radikal høydeskrekk, men alle kom seg trygt både opp og ned. Må også ta med at en viss person ikke ble med på turen grunnet den voldsomme skrekken sin for slanger.Etter fjellturen gikk vi på stranda der vi var til lunsj. Der ble det “tænning” for alle penga!!

Klokken 6 spilte vi sandfotball kamp mot lokale helter fra Niteroi. Dette endte med knepent tap for rønnerne (10-0),  men ufortjent i og med de spilte med 13 spillere (2 for mye) halve kampen. Coach, Robin Austrheim hadde vanskeligheter med Endre Olav Osnes som aldri holdt posisjonen sin. Undertegnede fikk også et heller ufortjent gult kort.

Vi var så heldige at Åsmund (guiden vår) har en bekjent her i Niteroi som lager fantastisk mat! Dette kan hun virkelig. Til slutt gikk vi opp igjen og litt mer frie tøyler til aktiviteter.

Skrevet av: Xoxo Jørn, Christopher, Sindre og Line

9-12/11-11 Ny dag, og nye muligheter for å vise seg frem i Copa America. Etter tirsdagens runde med både sandvolleyball og svømming, stod Red Devils og Team Mummidalen nå helt likt i teten før dagens runde med basketball. Varmen på basketballbanen var nesten uutholdelig, men med nok vann og god innstilling, kjempet lagene seg gjennom kampene. Litt hett ble det også blant deltagerne ettersom basketball er en sport med litt uklare regler for oss nordmenn, men vi er en god gjeng, og frustrasjonen ble lagt igjen på banen da fløyta blåste for siste gang. Red Devils med Gina, Martin, Robin og Jørgen Z.H stakk av gårde med seieren, noe jeg synes var vel fortjent ettersom de ikke bare viste gode sportslige ferdigheter på banen, men også en god sportslig innstilling. Etter Copa America spiste vi lunsj og solet oss ved bassenget før vi ute på ettermiddagen for andre gang skulle møte de brasilianske favelaguttene i sandfotball. Etter mandagens stortap hvor brassene stakk av med en 10-0 seier, var vi nå innstilt på å vise at nordmenn kan bedre. Ved å sette offside-linjen høyere og ikke vise like stor forsiktighet som på mandag, halverte vi dagens resultatet til 5-0. Vi var fornøyd med kampen, men selvfølgelig litt ergelige for at vi ikke fikk satt ballen i brassenes mål. Etter kampen takket vi guttene for kampen, og jentene fikk spille litt med favelajentene. Det er litt vanskelig å kommunisere med noen som ikke kan et eneste ord engelsk, men vi har funnet ut at mye kan sies med et stort smil, tommel opp og Ronaldinho-hilsen. Senere på kvelden var vi igjen invitert opp i favelaen til middagen hvor vi i dag fikk servert panert fisk, ris og saus. Maten var som på mandag veldig god, og stemningen var på topp. Tilbake til Clube Naval tok flere av oss motorsykkel-taxi, en veldig morsom, fartsfylt og ikke minst billig transportmetode.

Torsdagen er en av de travleste dagene vi har hatt her i Niteroi. Dagen begynte med en ny fartsfylt runde i Copa America. På tross av den slående heten var det mange motiverte deltagere som entret banen, noe som nok hadde en viss sammenheng med at det var fotball som stod på planen. Team Red Devils gikk nok en gang av gårde med seieren. Etter en nervepirrende straffekonkurranse ble det klart at Team Mummidalen kom på andre plass, Team Sunshine endte på 3. plass og Quesedillas inntok den sure fjerdeplassen. Senere på dagen tok vi buss til favelaen der Vanja bor. Med sterk vilje og god lagånd tok vi fatt på et relativt hardt prosjekt (med tanke på temperaturen) med å løfte et lass med murstein opp på taket av huset hennes. Etter en god stund med løfting og stabling var det mange slitne kropper som ble servert en absolutt nydelig lunsj. Etter mat, avslapping og en deilig dessert gikk turen videre for å høre på et brasiliansk orkester. Her fikk vi også høre litt av historien bak stiftelsen av orkesteret, og helt til slutt var vi så heldige å få se og høre på en liten konsert. Etter en lang dag med mange slitne kropper satt vi oss på bussen hjem til Club Naval og tok en rask dusj før det bar tilbake til favelaen der vi nok en gang fikk servert en nydelig middag av Donna Graca.

Siste dag på yatchklubben. Dagen startet med en tidlig frokost før noen tøffe og barske sjeler tok beina fatt og satte seg i en taxi opp bakken til paraglidingen. De heltemodige guttene og jentene som nå svevde 200meter over bakken med en svett brasilianer som snakket kebabengelsk for alle penga på ryggen.  Samme tid på en tennisbane ikke så langt unna hadde resten av klassen sakte men sikkert kommet i gang med  tennisturnering. I 11tiden var endelig hele klassen samlet igjen og tenniskrigen startet for fullt, selv om det ikke ble særlig av en turnering når Kjetil var med. Med hjemmelaget kølle tok han å knuste alle sine motstandere, til og med den hittil ubeseirede Fredrik. Etter en kald og velfortjent dusj gikk turen bort til favelaen der vi fikk se hvordan de faktisk bodde og en hund som ikke var så glad for gjester. Atter en gang prøvde vi oss på det lokale fotballaget, denne gangen gikk det mye bedre enn tidligere. Her snakker vi et forsøk på et brassespark 1meter foran mål og 10cm over bakken fra en overentusiastisk bergenser, men tap var uunngåelig. Senere på kvelden tok vi turen opp i favelaen for så å kose oss med god grillmat og bursdagkake for vår kjære prest før noen så tok kvelden og gjorde seg klare til å stå opp kl 4 neste morgen mens de andre dro ut for å danse til neste morgen.

På lørdag sa vi farvel til Niteroi og satte kursen for ferieøya Ihla Grande. Etter 2 timer i buss og nesten like lenge i båt kunne vi gå i land på den sagnomsuste øya. Dette er en tidligere fangeøy, men som de siste 20-årene har blitt en av de mest populære ferieøyene i Brasil. Det er ingen biltrafikk på øya, så enten må du gå eller ta båt for å forflytte deg. Vi fikk innlosjert oss på pousadaen(hotellet) før det var klart for vår første utflukt. Vi gikk gjennom jungelen opp til en idyllisk foss. De tøffeste av oss tok seg en dukkert og dusjet i fossen. På kvelden spiste vi middag på stranda, med bølgene som nesten slo inn under bordet vårt.

Skrevet av: Jørgen Z.H, Fredrik, Krister og Nora

13-15/11-11Dagen startet med en grei frokost, og deretter var det på tide å manne seg opp til en lang, lang, lang 10 kilometers tur gjennom den skumle jungelen. Og i den ekstremt skumle og nifse jungelen finnes det supersøte aper, jordnære ekorn, og sist men ikke minst, Robins beste venner: nemlig slangene! Turen til stranden var som en berg og dalbane, mange oppturer og nedturer. Etter 2 timer med streving og ljåing gjennom jungelen, ankom vi Lopes Mendes, en strand kåret til en av verdens topp 10 strender. Vi lånte (og prøvde) surfebrett, kastet frisbee, spilte volleyball og koste oss! Etter en lang dag på stranden, var det på tide å bevege seg hjemover. De fleste tok båt-taxi hjem til pousadaen, mens resten prøvde og knuse selveste Åsmund Kleivenes med intens løping. Resten av kvelden hadde vi fri, og lov til og gjøre det vi ønsket. Tiden gikk til middag, shopping og avslapping.

Mandag var det fridag! Folk vandret rundt og holdt på med forskjellige ting. Noen var i “byen” og shoppet litt, mens andre slappet av under vanntett tak, siden været ikke akkurat har vært ideelt under vårt opphold her på Ilha Grande. Endre-Olav, Kjetil og Åsmund prøvde dykking, noe som falt i god smak! Sindre tok turen ut for å snorkle, sammen med en haug med hyggelige brasilianere.  Tre av oss tok vaskeekte tatoveringer, mens et par andre forholdt seg til hennatatovering. Middag og shopping var dagens resterende agenda.

Tirsdag er dagen hvor den 31 timers lange hjemreisen settes i gang. Vi sjekket ut kl. 10 fra hotellet, og hadde fri frem til 14:00. Regnet daler fortsatt varsomt ned fra himmelen, og flere benytter derfor anledningen til å slappe av og titte litt rundt på interwebben. Andre tar seg en siste tur rundt i det lokale shoppingdistriktet.  Kl. 16:15 er tiden inne for å møtes på kaia for speedboat inn til Rio, før vi blir transportert til flyplassen via buss. Deretter starter den 12 timers lange flyturen fra Rio til London. Etter en laaaaaang og kjedelig reise er Norge nok en gang innenfor rekkevidde. Vi gleder oss skikkelig til å ankomme Rønningen og alle de fantastiske personlighetene som er bosatt der 

Skrevet av: Amir, Marius, Gina og Martin

KRIK høyfjellsenter var det som skulle bli hjemmet vårt denne uken, med koselige rom og fine fasiliteter. KRIK høyfjellsenter ligger omtrent 1 mil fra alpinområdene i Hemsedal, og var derfor midt i blinken for oss som skulle kose oss på ski den nærmeste uken. 

Da første dag på ski kom, var alle veldig klare for å teste ut ferdighetene i Hemsedals store alpinsenter. Vi hadde med oss våre mentorer; Øyvind og Roger, som igjen hadde med seg Alex og Ingrid. Med disse 4 som instruktører kunne ikke dagene i bakken slå feil, noe vi fort merket. Vi ble delt opp i 3 forskjellige nivåer: Nybegynner, middels og erfarne. Stipendiat Bergan tok ansvar for snowboard kjørerne. Etter å ha sett utviklingen til de fleste gjennom uken må jeg si jeg er imponert, maken til gjeng som står på skal du lete lenge etter!

 
 
Vi har også hatt et faglig innhold i denne turen, vi har nemlig framført prosjektene våre. Gjennom et par måneder har vi fått utfolde oss selv i grupper, med emner vi selv har valgt. Disse oppgavene ble fremført på kveldene i Hemsedal (greit å forberede seg på studietid også).

Alt i alt har vi hatt en kjempe fin tur i Hemsedal. Badstu, tyrkisk bad og boblebad ble også hyppig brukt. På kveldene etter fremføringene har vi bare nytt hverandres nærvær med spill og andre ting.

Tusen takk for en kjempe fin tur, Idrett/ball!

Skrevet av Eirik Eide Haugen.

Gjennom samtale med rektor Svein Harsten og spørsmål fra salen fikk vi møte en eksteremt hardarbeidende og seriøs idrettsutøver som tok OL gull i lagsprint fri teknikk.Med mye humor og sjarm fortalte ”Pølsa” at han kun er en vanlig gutt som skritt for skritt har gjort det han kunne for å bli så god som mulig. En velorganisert hverdag bestående av timesvis med knallhard terning og påfølgende hvile er oppskriften. Det er også viktig å være seg selv.

OL-mester Øystein "Pølsa" Pettersen og rektor Svein Harsten (Foto: Sture Vareide)

På spørsmål om hvordan en vanlig gutt fra Brobekkveien har klart å bli olympisk mester på ski, trakk Øystein fram den fantastiske lagånden og treamarbeidet i sprintlandslaget. Man kan bli god alene, men skal man bli best må man samarbeide og gjøre hverandre gode. Det går an å være både lagkamerater og konkurrenter, presiserer Øystein Pettersen.

”Hva ville du vært hvis du ikke var skiløper?” var et av spørsmålene. ”Å jobbe med mennesker er fascinerende. Jeg kunne tenke meg å bli lærer, og håper for så vidt å bli det en dag.” Så kanskje noen framtidige folkhøgskoleelever vil få gleden av å ha Øystein som lærer med tiden.

Høydepunktet i møtet var nok allikevel da Øystein, etter mildt press, tok imot gitaren og spilte og sang for oss. Øystein har talenter på flere områder.

Til slutt ga elev Silje Øystein den mest krevende utfordringen: ”Du som er en impulsiv fyr kan kanskje dikte en liten tekst og melodi til oss her på Rønningen?”

Og sprek som han er lovet Øystein å lage noe spesielt og legge ut på nettsidene til www.sprintgutta.no innen de nærmeste dagene. Så nå venter vi i spenning på det resultatet.

Vår siste dag på brasiliansk jord startet grytidlig. Før soloppgang, nærmere bestemt klokken 05.00, begynte vi vår vandring i jungelen. Målet for turen var å bestige den såkalte Pappegøyetoppen som rager høyt over den tette jungelen. Bortsett fra Silje og Christopher (som dessverre ikke kunne være med grunnet medisinske årsaker), var hele klassen med på denne turen. Iløpet av turen opp til toppen ble ddet gradvis lysere, noe Bård satte stor pris på. Han fikk seg nemlig en skikkelig trøkk i hodet da han i mørket tidlig på morgenen gikk rett i en trestamme. På veien hørte vi også mye brøleaper. Deres karakteristiske skriking var enkelte ganger svært inntens og de kan ikke ha vært langt unna. Åsmund, som gikk litt i forveien, var faktisk så heldig at han så noen av disse apene, og de skal vistnok ha kastet frukter på han! Etter to timers vandring i tropejungelen, tidvis i svært krevende terreng, kunne vi endelig gå de siste skrittene opp på Pappegøyetoppen.

Pico do Papagoia

Det synet som møtte oss der oppe var magisk. En fantastisk utsikt over nesten hele øyen. Solen like over horisonten, skyfri himmel og brøl fra apene i jungelen under oss. Vi satt på toppen i en god stund. En løshund hadde hengt seg på oss helt fra hotellet og fulgt oss til toppen. På veien ned kan den ha reddet livet til en av oss. Hunden forsvant nemlig plutselig inn i noen busker og kom ut med en ganske liten rød og svart slange i munnen. Han ristet på den og la den mer eller mindre døde snoken fra seg på bakken foran oss. Maren og Ole-Martin tenkte de ville ha noe å skryte av i ettertid, så de tok på slangen. I ettertid viste det seg at denne slangen var dødelig! Vi så ingen flere dødelige dyr på veien ned til hotellet, og i halv 9 tiden satt vi fortsatt i livet og spiste en etterlengtet frokost med blant annet eggerøre og vannmelon på menyen. Klokken var enda ikke mer enn vanlig vekketid, og vi var alle enige om at turen på Pappegøyetoppen hadde vært en fantastisk start på dagen.

Hjemreisen til Norge begynte ikke før seinere på ettermiddagen, og tiden fram til det slo vi i hjel med blant annet kortspillene blong og viggo. Da klokken var 17 var vi alle klare på kaien med koffertene og hjemreisen begynte med en forfriskende tur i en nesten overlastet speedboat. På kaien på andre siden ventet en minibuss-taxi og en to timers tur til flyplassen i Rio. Etter litt venting på flyplassen kunne vi i 11 tiden på kvelden endelig sette oss inn på flyet. Turen var snart over, og ingen av oss kunne i sine villeste fantasier tenke seg den dramatikken som snart skulle utarte seg før take-of. Ved siste pass-sjekk før inngangen til flyet begynner undertegnede å blø neseblod. Jeg tenker at det ikke er så alvorlig så holder noe papir til nesen, mens Vetle hjelper meg med å holde passet. Jeg kom fint gjennom sjekken uten problemer. Jeg går så inn på en do og vasker meg og stikker noe papir opp i nesen. På vei gjennom tunnelen inn til flyet spør så en flyvertinne meg en rekke spørsmål om meg og neseblodet mitt. Hun sier at det ikke er noe problem, men at hun blir nødt til å gi beskjed til kapteinen. Inne på flyet snakker jeg med kapteinen og han noterer ned setenummeret mitt, ”slik at vi kan sjekke om det går bra med deg under flyturen”, begrunnet han det med. På plass i setet mitt like før take-of kommer flere ganger flyvertinner bort til meg og spør om personopplysninger og andre medisinske opplysninger. Jeg sier jeg ikke har noen problemer og at jeg føler meg helt fin. Neseblodet har dessuten stoppet å blø på dette tidspunktet. Det hele er ganske komisk og spørsmålene fra flyvertinene fører til en del latter blant meg, Bård og Kenneth. Men spøk blir fort til alvor. Etter tiden flyet egentlig skulle tatt av fra flyplassen trapper hele tre flyvertinner og en mann opp foran meg. ”Sorry, but you have to leave the plane! We cant take of with you ombord, so please pack your pack your bag and come with us”, sier den ene vertinnen. De har snakket med det medisinske apparatet på tlf, og det er ingenting de kan gjøre når beslutningen fra legene er at jeg ikke kan være med. Så etter å ha summet meg litt ser jeg ikke noe annet valg enn å pakke sekken min og gå mot utgangen. Jeg får besjed om at bagasjen min allerede er tatt av flyet. Jeg får bankkortet til skolen, skriver koden på hånden min og er innstilt på å ta inn på hotel mutters alene i Rio de Janeiro. Men akkurat idet jeg skal ta første skritt ut av flyet og inn i tunnelen, stopper kapteinen meg og sier han har ombestemt seg. Til tross for hva legene på tlf sier, overstyrer han beslutningen og vil at jeg skal få være med likevel. En utrolig lettelse, og en halvtime forsinket letter flyet fra Rio med kurs for London. Forsinkelsen begrunnes på høytaleren med en medisinsk situasjon som måtte løses. Resten av turen hjem til Norge gikk smertefritt, og gode og trøtte var vi tilbake på Rønningen i halv 9 tiden fredag kveld. Turen til Brasil var svært vellykket, og vi sitter igjen med svært mange gode opplevelser. På den annen side har vi også sett en del elendighet og hvor store forskjeller det er i levestandard i et land som Brasil. Det er noe spesielt å se slikt med egne øyne, og noen av oss har kanskje fått et litt annen perspektiv på ting etter denne turen. All honnør til Øivind, Ole-Martin og Åsmund som har planlagt turen. Takk for en super tur alle sammen! Fillip-André

Lørdag 14 november

Skyfri himmel, sol og 40 grader. Dette var i utgangspunktet fridag. Vi ble vekt som vanlig 0930 (vi noe senere ettersom vi hadde en stein-saks-papir turnering om å åpne døren), bareat denne dagen ble vi innkalt til møte på gangen. Noen minutter senere var vi samlet. Vi fikk 2 valg: Kjøre morgendagens opplegg idag og heller få fri imorgen.  Jeg visste det kom til å bli fjelltur idag! Etter noen få ord fra Vetles munn senere var vi på vei! Vil bare få sagt takk til Vetle, uansett hvor mye jeg hatet deg der og da, er jeg glad for det nå. En times busstur senere var vi fremme og det første som møter oss er en meget idyllisk sandstrand fylt med mye sol og musikk. Vil forresten nevne at det var en innfødt på stranden som sang U2 – Stuck in a moment bedre enn Boni selv, no joke! Etter mye bading, taning, guarana og noen brennsår (Kenneth) stod fjellturen for tur. Vi måtte skynde oss ettersom vi hadde en avtalt fotballkamp ved hotellet et par timer senere. Toppen vi skulle gå til var skyhøy og det var mye jungel mellom oss og målet.  Jeg bestemte meg for å få det unnagjort så fort som mulig og etter ca en halv time med makspuls var vi på toppen hvor vi hadde en enorm utsikt utover Rio de Janeiro. Hyggelig! Ettersom det kun gikk nedover på tilbaketuren, gikk det kjapt.

En kjapp topptur

Så var hjemturen det neste. Vi ble noe forsinktet, men de innfødte tok like godt imot oss som alltid. Etter fotballkampen var det fritid frem til neste kveld hvor vi skulle på grillfest i en favela. Vi (noen av oss iaffal) benyttet kvelden med en enhet alkohol, god mat og lesing i sengen

En dagsrasjon Guarana for tre Rønnere

Fredag 13.11

Her på Clube Naval får vi heldigvis sove litt lenger så dagen vår begynner ikke før mellom 9 og 10, som er en kjekk forbedring fra de trøtte morgenene i Rio! Planen i dag var egentlig å ha en treningsdag, men når vi var på besøk i sjømannskirka, fikk vi høre om et prosjekt, som ungdom i oppdrag jober med. Så vi hadde bare en mini treningsøkt, som for mange ble til bading og ‘taning’. Vi reiste deretter tilbake inn i Rio for deretter å ta en busstur inn til en favela. Det var en relativt liten favela med ‘bare’ ca 30. 000 innbyggere. Her traff vi Jorunn Molvik som jobber i ungdom i oppdrag. Hun viste oss rundt i favelaen, som var i en litt verre tilstand enn det vi er vandt til i favelaen i Niterôi. Hun fortalte at der er det narkolangerene som styrer i byen, men deres arbeid blir respektert av dem, så de er trygge, til en viss grad. Jorunn viste oss hva ungdom i oppdarg har fått til i den favelaen, de hadde et legesenter, en barnehage, musikkskole og bibliotek med data undervisning. De har også et fotball prosjekt for at barna skal ha noe å gjøre annet enn å henge på gata. Når vi ble vist ut av byen så var det mange som stoppet opp og så med store øyne på ‘gringotoget’ som gikk forbi. Det var også en som sto og vinket med et maskingevær, som gjorde noen av oss lettere nervøse.

Når vi kom oss tilbake til Niterôi måtte vi skyndte oss, vi hadde nesten ikke spist hele dagen, men vi skulle spille kamp med noen lokale gutter, så det ble til at vi løp tilbake for å skifte, så fikk vi mat på fotballbanen. Det tok en stund før kampen begynte, så vi satt bare og snakket med alle ungene som hadde kommet ned for å se. Sykt herlige unger! Kenneth er som alltid populær med triksingen sin, han får kastet en ball til seg til en hver tid der de vil at han skal vise dem noe. Cristopher har sjarmert alle jentene og alle fjortenåringene vil kysse ham. Phillip ha fått seg en egen supporter gjeng som alltid er tilstede bak mål når han er keeper. Og ellers så blir vi alle bombandert med spørsmål og komplimenter, og blir helt sjarmert av alle menneskene!

Hilsen Maren

Onsdag 11/11

Da var nok en fantastisk dag over. Dagen startet med en nydelig frokost, hvor vi krysset av et lite skjema, og ble servert eggerøre, vannmelon og en herlig ferskpressa appelsinjuice. Da den var sånn halvveis fordøyd, var det på med en valgfri treningsøkt, hvor vi blant annet kunne velge mellom fotball, tennis, beachvolley, basket og masse mer. For undertegnede falt valget ganske så greit på fotball, noe som skulle bli en svært så svetterik økt. Fotball i 40 grader med steikende sol ble som forventet ganske så hardt. Jeg kan banne på at i løpet av denne intense halvtimen med hard jobbing, mistet jeg minst 10 kilo kroppsvæske. Men alt i alt var det «værdde», i og med at Fillip og Bård ikke hadde veldig mye å stille opp med mot Eiriks og Siljes sambaskills. Yeeeeeeees.

Etter å ha slitt oss totalt ut med planke og pushups langs bassengkanten (jeg gadd ikke), ble det til slutt tanning etter mye masing fra Bård. Der fikk han og resten av folka ligge og slikke sol i 4 gode timer, mens jeg holdt trøya på, pga. tidligere uforsiktighet i den knallsterke sola. Når det er sagt er jeg ikke den eneste som har vært mindre forsiktig, Kenneth har fått en «ødelagt» rygg, og Fillip har greid å skaffe seg soleksem.

Da tan-kingen Bård var fornøyd med dagens TT-økt (tan og trening), var det opp og slappe av på rommet før vi skulle ut og spille beachfotball. Dette ble nok en fuktig opplevelse, med pøsende regnvær og sand opp til halsen. Her ble det nok en gang 2 landskamper, hvor begge såvidt endte i favør gul, grønn og svart. Den «såvidt’en» kan vi takke Fillip for, som gjorde en guddommelig opptreden i mål i den brasilianske sanden. Utrolig å bli rundlurt av 14 år gamle jenter og gutter som har mer teknikk enn vi noen gang kan drømme om. Det skal også nevnes at jeg var skikkelig på hugget i dag (for en gangs skyld), med 3 stolpeskudd og 2 mål.

FELLEP

Deretter var det bort til klubben og ta en etterlengtet dusj før vi skulle til Dona Graça og spise i favelaen. Dette skulle vise seg å bli nok en fantastisk opplevelse med herlige mennesker og himmelsk mat. Vi fikk servert kylling med ris og pasta, en ris og pasta utenom det vanlige. Til dessert var det en uslåelig fruktsalat, hvertfall den beste jeg, og flere andre, har smakt. Etter å ha nytt desserten godt og lenge, dro Åsmund fram gitaren og lagde fantastisk steming med allsang på både portugisisk og norsk. Flere naboer kom og lurte på hva som foregikk, og fikk et godt glis om munnen da de så oss sitte der med gitar og skrike løs av full hals. Etter å ha vært der i godt og vel 2 timer, bar det dessverre hjem igjen til «kjedeligere» omgivelser. Her slokna Kenneth som en dupp, etter å ha hatt et forrykende trikseshow. Han er herved kåra til en levende legende blant lokalbefolkningen i Niterói.

Kenneth - eller Kennedy om du vil

Ellers kan vi nevne at Christopher har blitt en klar favoritt blant brasilianske tenåringsjenter, noe han vet å glede seg over. Bård har såvidt begynt å se antydninger til den etterlengta tanen sin, mens Vetle endelig fullt og helt har kommet seg på beina etter en heidundranes magesjau.

Over og ut, Eirik.

Tirsdag 10/11

Etter ein etterlengta god natt søvn på heile 9 timar var klassa klar til nye morgonøkter i solsteiken. Diverre var ikkje alle like rusta. Siste trening på Copacabana var på programmet.. Men om det vart trening er ein anna sak. Vi kom på stranda og bstemte oss rett og slett oss for å chille! Dermed vart det bading og solings og leik i strandkanten:) KOS ..og så idrettsvante som vi var denne dagen trong vi godt med næring. Derfor var ein pose chips og guarana(beste brusen som nokon gong har eksistert = hugleik) ein svært tilfredstllande lunsj i heiten..

Etter “lunsj” besøkte vi Karanba, eit sosialt prosjekt starta av tidlegare

Lyn-spelar Tommy Nilsen. Prosjektet er danna for born og unge som lever under harde kår og ikkje har nokon stabile omgivningar.. I fotballklubben Karanba kan ungdomen samlast for å trene og spele fotball og dermed danne sosiale og trygge nettverk noko som er det sentrale og viktige i klubben,

Tommy Nilsen fortalde oss om prosjektet han sjølv står åleine for og driv frå eiga lomme. Vi vart alle svært imponert over kva han har oppnådd sjølv som mennenske, og som medmenneske ovanfor alle dei ungane som verkeleg treng nokon faste holdepunkt i livet. Vi satt igjen med ekstreme inntrykk og ein enorm respekt for nordmannen som gjer så mykje for så mange.

Vi fekk sjå ei fotballtrening av unggutane, der ca 50-60 stk var samla. Vi sjølve satt i skyggen og småsvetta, så korleis gutane på bana i solsteiken mestra treninga er i seg sjølv beundringsverdi..

Etter møte var det klart for avreise frå Rio de Janeiro. Vi tok ei litt vanglande ferge over til Nitteroí, vår bustad den neste veke. Vi fekk ein halvtime på å innreie oss på Clube Naval, ein NICE yatch-club med mange treningsannlegg (tennis-baner,basket,kunstgras,beachvolley,styrkjerom,svømmebasseng mm). Deretter var det klart for kamp mot NOC, eit “jentelag” frå Brasil (var iallfall 4 gutar med + dommaren var trenaren deira). Resultate huskar diverre skribenten ikkje. Fleire kampar vart spelt og det var veldig kjekt å oppleve den store folkemengda som var samlast på strandkanten for å sjå Noreg-Brasil. Spesielt var det ein kar som utmerka seg. Christopher var som ein gud for ei gruppe småjente i 10-14 årsklassa. Enten var det bilete eller kyss, og nokon gjekk så langt som å spør om å få sjå magemusklane!! Han fekk vel ikkje bestemme sjølv ein gong, før dei byrja å dra skjorta hans opp. ..ein skulle berre sett kva for hysteri det vart då småpikene fekk vete han var singel!!

Love is in the air

Etter kampslutt var det tid for middag. Vi var invitert til ein familie i ein favela. Verdens koslegaste folk! Vi fekk ein nydeleg middag og hadde det verkeleg hyggjeleg. Er så beundringsverdi å sjå ein familie som lever i fattige strøk vere så opne og gjestfrie. Der har vi nordmenn noko å lære!

Etter besøket tusla vi heim til sengene våre,og la oss godt under lakenet Natte godt

Med hugleik

-Hanne Montana-

Mandag 09.11.2009 

Vi våknet opp klokka syv for å være klare til volleyballtrening en time senere med de mye positivt omtalte instruktørene Leonardo og Daniel, bortsett fra Øyvind Iversen som tar livet med fullstendig ro. Med Copacabana som område med sine hvite strender lå alt til rette for en økt med mye trening og godt samhold i gruppa. Selv synes jeg det var en god økt med Daniel som lærer, hvor vi stadig fikk mye ros etter å ha sett mye framgang fra dag én. Dette skulle være den dagen hvor vi som disiplinerte elever skulle ta beina fatt og utfordre lommeboka på det gigantiske Rio Sol, et kjøpesenter med butikker som inneholdt det meste.

Etter å sett kvitteringer med alt fra puter og kald Guarana til klær i alle størrelser, hadde klokka passert halv fire og vi begynte å gå tilbake til hostellet med de største menyene fra Mc Donalds å finne i magen på hver og en av oss, selvfølgelig. Vi skulle ha en volleyballøkt til med en av våre lærere Ole Mart11in, som har solid bakgrunn fra denne sporten. Vi delte oss opp i grupper med GRIS som oppvarming i to grupper, før vi øvde på de elementære slagene i sanda, med fokus på forbedring og bratte læringskurver. Hvis det er en eneste elev som ikke har forbedret seg i løpet av turen, forstår jeg ingenting, og til nå har det vært lærerikt og utfordrende.

Rønnere med beachvolleyskills

Nå bar turen videre til Faenza, en restaurant hvor de kunne tilby mye av pizza og grillmat, men noe som magen til Vetle tydeligvis ikke hadde godt av i ettertid. Mørket begynte å senke seg før noen av oss satte oss på et lite utested like ved stranda og hvor det det ble servert øl og guarana. Omsider kom noe som minnet om en kvinnelig mann rundt hjørnet for å selge blomster, noe som ga oss en god latter. Copacabana kan nok helt sikkert by på det meste, og ikke lenge etter ble vi forsøkt svindlet av en sær dame som ikke visste hvordan man bruker en kalkis. Da vi kom tilbake var det bare rett til køys, ettersom alle var slitne etter en lang dag med rikt innhold, bortsett fra stakkars Vetle som måtte tilbringe mye av natta bøyd over toalettet.

av Kenneth Ugleviken

Søndag 8/11

Nok ein tidleg morgon. Og det er dødsvarmt. Før beachvolleyøkta byrja 08.00, smørte instruktøren Leo seg inn med solkrem, til all overrasking. Det er verkeleg sterk sol til å vere november, sterkare enn dei er vande med. Vi merkar vi har blitt bedre teknisk, og øktene blir berre kjekkare.

Rett etter økta drog vi tilbake til hostellet, dusja og skifta. No skulle vi til den skandinaviske sjømannskykjra. Det føltest nesten som vi var heime att, 30 norsktalande personar rundt oss. Det var ei norsk kvinne som fortalte ho hadde budd her i Rio i tre år, men aldri hadde ho opplevd ein slik varme som det er nett no. Ikkje ein gang om sommaren bikkar termoneteret denne varmen. Og dette likar vi Rønnarar.

Etter gudstjenesta, drog vi rett til Maracana-stadion, og skulle sjå fotballkamp. Stadion tek 87´000 tilskodarar, men i kveld var det «berre» 70´000 seter opptekne. Det viste 43 grader på målaren, altså i skuggen. Denne dagen meldte yr.no 25 grader og regn.

Utsikten vår på Maracana - kan det bli bedre?

Det var fantastisk stemning på stadion. Sjølv om vi ikkje skjønte eit kvek av det som blei ropt, sunge eller sagt, vart vi revne med. Turistar som oss er, stod med kameraet oppe i 90 minutt. Vi er gringoar, og vi likar det.

Elles anna sladder:

*Vi sang «Molde banke´ RBK, Å hei å hei å hei, å håå´åå» på T-bana på veg heim frå kampen.

*Øyvind, Christopher og Bård bur ikkje på rom nummer 213 lenger, men på «vimserommet».

*Facebook er absolutt avhengigheitsskapande. Merkar vi.

*Silje har ikkje dårleg humor, ho har fått solstikk.

*Krangel på jenterommet: kva flaske er kven si?

*Ryggen til Kenneth lignar ei vafle med mykje jordbærsylte på.

*Det er sannsynlegvis ein random taxi-sjåfør som køyrer rundt med Kenneth sitt førarkort. Lommeboka er sporløst forsvunnet. Vi tek gladelig imot tips om denne saken, frå publikum.

*Det spekulerast i om Fillip har vore ein drukna katt i sitt tidlegare liv.

*Øyvind har blitt ein hobbyrøykar. «Kun når han er på ferie»

*Det er ikkje til å skjula under stolen at vi blir grisa i futsal av lokalbefolkninga.

*Heile gjengen kjem til å bli stoppa i tollen for overdosa av brusa, «Guarana».

*Fellepinsk er ikkje lenger eit ukjent språk for vår kjære bergenser.

*Portugisiske ord som «Sim» og «obrigado» er blitt mykje brukt, i uansett spørsmål eller samanheng («ja» og «takk»).

*I følge lokalbefolkninga har Eirik fått navnet «Wayne Rooney» og Vetle «Eminem». Silje går under navnet «soccer from Norway», og Maren som «Johannesen 3». Orginalt.

*Trass i sunnmøringen som eg er, gav vi vekk 3 halve pizzaer til lokalheltane i futsal-bingen.

Gringoer på fotballkamp

Vi kosar oss. Det handlar om å hyggje seg.

Koz og klemz, Silje.

Lørdag 7/11.

I dag var vi oppe enda tidlegare enn i går. Dette er på INGEN måte ein ferie. Punktum. Vekkjing 07.00, og klar for beachvolley-økt med Leo(nardo DiCaprio) og Daniel som er trenarar for damelag høgt oppe i eliten her i Brasil. Vi snakkar beachvolley på Copacabana. Vi avslutta som «vanleg» økta med mykje bading og hallveis drukning, og vi vart ikkje mindre raude denne dagen heller.

Neste økt var kl 17.00, teknikktrening med Ole Martin, noko som var veldig lærerikt. Det vart også litt tid for bading etter økta, men det var ikkje lenge. Vi vart jaga inn på land av «Baywatch-vaktene» som ikkje trudde «Gringoane» kunne symje.

Det leid mot kveld, og idrettsgjengen var sultne. Vi åt samans med volleyball-Øyvind og volleyball-dama som vi ikkje hugsar navnet på. Dei er i alle fall på landslaget. Beklager Ole M, men vi er vanvittig dårleg på navn.

Med vennleg sunnmørsk helsing: Silje.

Fredag 6/11.

Første dagen her i Rio de Janeiro.

Vekking kl 08.00.

Pakket og klare for beachvolley på Ipanema. Der skulle vi se landslaget i volleyball for kvinner trene. Planen var også å se herrene, men den treininga var flyttet til ei anna strand.

Derfor fikk vi prøve stranda og solen noen timer istede. Gradestokken viste over 35 varme og det eneste vi kunne se på himmelen var ei enorm sol som stekte, for en velkomst!!

Vårt første møte med bølgene var ikke som forventet. Samtlige løp ut i vannet ble overfalt av ei enorm bølge, vi ble kastet rundt og skyldt opp på land. Strålende underholdning for andre å se 12 kritthvite gringoer flyte opp på land av ei hva de kaller «pinglebølge». Apropo Kritthvit; vi kunne alle finne hverandre lett, siden vi var så ekstremt bleike i forhold til resten av stranda.

Dette var vårt første møte med sola og de fleste ble godt stekt og utover kvelden rødere og rødere….

Etter strandtur var det tid for lunsj og naturlig nok falt hamburger i smak for alle. Ca 20-30 kr for en porsjon med burger og chips. Digg!

Etter lunsj var det tid for litt sightseeing. Da gikk turen til Kristusstatuen, som er den største og nesten eneste turistatteraksjonen i Rio.

Det var ei utrolig utsikt som ventet oss, vi så hele Rio og mere til!

Hilsen Stine, litt Hanne, og bittelitt Silje.

]]> http://www.ronningen.fhs.no/2009/reisebrev-fra-brasil-av-idrett-ball/feed/ 2 http://www.ronningen.fhs.no/2008/10-reisebrev-fra-idrettball/ http://www.ronningen.fhs.no/2008/10-reisebrev-fra-idrettball/#comments Sun, 23 Nov 2008 23:00:40 +0000 Rønningen Folkehøgskole http://www.ronningen.fhs.no/rfhs/?p=1159 Litt regn på paradisøya..

Ola Ola NorwegianJ

Enda ett lite tegn fra oss litt solbrente og glade idrettsklasse

Dagen i dag begynte veldig tidlig, med oppvekking litt før 5! Mange trøtte ansikt var omtrent klar for avreise fra Clube Naval til øya Ilha Grande 05.30. Vi ble frakta med minibuss av type Vip classe, men sjåføren var ikke av den klasse. Han kjørte feil, så det var på nippet at vi akkurat ikke rakk båten (går bare 1 gang om dagen), som skulle frakte oss til Ihla Grande. Båtturen tok litt i overkant av 1 time, og været var ikke så mye å skryte av. Skyer og ca 25 grader.

Vi ble tatt godt imot på øya, som har rundt 1000 innbyggere. Vi er plassert på ett lite hotell som ligger sentralt til både stranda, suvenir butikk og restauranter.

Siden dagen starta tidlig var det noen i klassen, i hvertfall jeg som hadde en smule øreverk, som fant senga fort eller hengekøyene som er plassert rundt på hotellet. Noen var å bada også.

Mange vart overraska da det plutselig begynte å regne skikkelig og gatene ble nesten oversvømt med regn. Men dette gjorde det ikke surt for Øivind og Ole Martin. De hadde smilet om munnen og fant ut de skulle dusje ute blant regnetJ Deretter vart det mye kortspill ettersom det ikke var så mye å gjøre.

Senere på kvelden gikk folk ut for å spise mat og for å kikke rundt i suvenir butikker.

Håper dere har det bra der hjemme og at snøen er rundt hjørnet. For jeg er veldig klar for litt snø og vinter og ikke minst julestemningJ Kjenner jeg begynner å få nok sol selv om jeg har hatt noen veldig fine dager her nede med min hyggelige klasseJ

See ya soon folksJ

Klem StineJ

Christine

I dag sto vi opp 08.00 og vi spiste frokost å koste oss med baguetter og nypresset juice…..yeah allright …..Seinere tok vi båt over rundt øya til en av verdens beste strender, Lopes Mendes.

De fleste prøvde å surfe, men det var litt vanskelig å få surfe siden det var så himmla store bølger der. Noen gikk det hardt ut over med, andre gikk det bedre med. Noen prøvde å surfe litt lenger bort fordi det var litt mindre bølger der. Andre bare steika seg i sola og noen prøvde til og med og snorkle. Bølgene der var litt skumle fordi du blei dratt utvover av dem så jeg torde ikke surfe på grunn av det…..I`m a chicken you now hehe. Mange blei solbrente men de har seg selv å takke, jeg blei sinnsykt grilla på legga og det var grundig vondt for å si det sånn.

Vi var der i ganske mange timer og like før vi dro fikk ett par gåter, vi greide vell de fleste men den ene til Ole Martin var litt vrien fordi vi måtte finne en kule av 10 kuler som enten var lettere eller tyngre enn de andre. Så dro vi tilbake med båten og slappa av og dusja litt. Også på kvelden gikk vi på en litt fancy og dyr restaurant hvor vi faktisk fikk gryter på bordet vi måtte forsyne oss av. Jeg bestilte kylling meny for 2 med Lars og den var god den bortsett fra mangoen da. Mange bestilte en drikk av nypresset lime, ingefær, honning og masse sukker som var innmari god, beste drikken jeg har smakt tror jeg. En av beste utekvelda syns jeg. Så gikk vi hjem la oss, da var eventyret slutt.

Thanks people i love you all;) Messi rules!!!!!!!!!!!!!!!!!

Håper alle har det bra!! Vi kommer snart tilbake, det blir godt å bli en samla gjeng igjen folkensJ

See ya folksJ

Vennlig hilsen Kent Gabriel

Gabriel

For en spennende dag i Brasil, i dag besøkte vi to skoler. Der vi var med på forskjellige aktiviteter.

Vi var med og spilte fotball, da vi skulle gå var det litt klein stemning siden noen av de brasilianske guttene ble litt for glade i Alexandra og Marthe.

Vi var hos noen brasilianske jenter og spiste en god middag i kveld.

Det går bra med alle sammen og alle koser seg her.

Vi fikk også brasilianske navn idag.

Abdi aka Pele

Med vennlig hilsen

Pele

Oi oi alle sammen!

Dagen startet med en god treningsøkt, der vi ble fordelt i to grupper. Styrkerommet og badebassenget var tilholdsstedet til de to gruppene. Gikk hardt for seg, men ettersom vi så frem til en fridag etter treningsøkten så gikk denne treningsøkten glimrende. Selv om Ole Martin pushet oss så hardt på styrkerommet at vi ville helst legge oss ned og bare… ja, bare ligge der og vente på lyset i tunnelen. Men nei da, vi var friske og kanskje litt støle etter treningsøkten, og tok fatt i en shopping dag på senteret.

Målet var å bruke mest mulig penger. Folk var det nok av på senteret og julen så allerede ut til å sette sine spor på senteret, med masse julepynt. Etter timevis med shopping og noen “vellykket” kupp. Om kvelden dro vi til en pizzarestaurant som var litt spesiell ved at vi betalte en pris og kunne spise så mye vi ville(FANTASTISK). Da tenker man sånn, at det finnes jo massevis av slike restauranter i Norge og, åhh. Men nei, her kom kelnerne hvert 20 sekund etter vi hadde satt oss ned, og viste frem pizzaer som vi kunne serveres. Blant annet, bananpizza, jordbær/sjokoladepizza osv osv. Herlig asså, og så nydelig. Denne plassen vil jeg nok huske evig lenge. Kvelden ende likevel til slutt med at vi ble så mette at vi ikke orket å spise mer, etter iherdig forsøk på å stappe i oss litt til. De fleste tok bussen hjem etterpå, men noen av oss vandret hjem. Underveis satt vi oss ned en plass og tok livet med ro. Der ble vi kjent med noen lokale folk, og noen andre chicas(som undertegnende, Abdi + + brukte litt tid på). Kvelden ende med at vi gikk og la oss til slutt og drømte forhåpentligvis søtt.

Konkurranse:

Hvilke personer skjuler seg på dette bildet? Legg svaret i postkassen på skolen.

Vinneren får en date med valgfri elev på Idrett/ball

Lars/Luis Walderhaug

Luis

Oi!

Det er søndag, og vi våkner opp til nok en solrik dag. Frokosten starter halv ni, og etter å ha inntatt ferske bagetter og kald appelsinjuice, er det tid for dagens treningsøkt. Etter ønske fra gruppen blir det en time fotball i varmen.

Klokken 12 er vi på farten igjen, ut å utforske nye sider av dette eksotiske landet. Og ikke minst oppleve enda en adrenalinfull busstur. Med ståplass i bussen blir vi kastet side til side, mens bussen holder sitt vante tempo i den ville trafikken. Etter ca 30 minutter ankommer vi en svær sandstrand med kraftige bølger og mye folk. Her soler vi oss, bader og spiser lunch på en av de lokale “strandhyttene”.

Etter et par timer vandrer vi opp på en av fjelltoppene som omgir stranden. Her får vi en fantastisk utsikt over stranden og horisonten utover det åpne hav. Her ser vi små aper og ørner som flakser i luften over oss.

Mer sol og mer bading venter nede på stranden. Vegard er nødt til å ta på seg en grønn “spido”, etter avstemning….Fredrik og Abdi blir kastet av en kraftg bølge…noen lokale galninger springer rett ned den bratte fjellskråningen som omgir stranden…farlig!

Etter en rask dusj hjemme på clube naval drar vi på middag til en familie vi kjenner i “favelaen ” Her får vi servert kylling med brasiliansk tilbehør. Et meget godt måltid! Vi vandrer tilbake til klubben. Her venter pakking. Avreise i morgen halv seks. På tide å si godnatt og takk for at du leser vår blogg.

Godnatt!

Dagens blogg: Ivar/ Ivan T Marvik

Ivan