I 2022 la opptaksutvalget frem sitt forslag til et nytt opptakssystem for høyere utdanning. Der la de vekt på at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt at studentene kommer raskest mulig i gang med studiene slik at de kan komme raskt ut i arbeidslivet og bli samfunnsnyttige.
For det er jo det vi ønsker, at ungdommene våre skal bli samfunnsnyttige, engasjerte og selvstendige.
Men er det å komme seg kjappest ut i studiene etter endt 13-årig skolegang, det beste for alle unge?
En stor overgang
Folkehøgskolene skrev tidligere i år om universitetslektor Sonja Susnic som har forsket på overgangen mellom videregående og høyere utdanning. Overgangen kan være hard for mange, med alt fra å tilvenne seg et nytt studiested, venne seg til å bo alene, fungere selvstendig i hverdagen, og få seg venner.
Det er i denne overgangen Susnic mener at folkehøgskolen kan spille en viktig rolle.
På OsloMet underviser hun i karriereveiledning, karrierelæring og utdanningsvalg. Hun mener at folkehøgskole kan bidra til personlig utvikling, modning og nye nettverk, som kan være nyttige for karrieren, og mener et år på folkehøgskole kan være verdt det, også for dem som er opptatt av å komme seg ut i arbeidslivet.
Hva er folkehøgskole?
Da folkehøgskolebevegelsen ble grunnlagt på midten av 1800-tallet i Danmark av teologen og pedagogen Nikolai Frederik Severin Grundtvik, ble folkehøgskole sett på som "et middel til å styrke demokratiet ved å gi folk muligheten til å utvikle seg som hele mennesker og bli aktive og engasjerte borgere i samfunnet".
Dette er noe vi på Rønningen også har god tro på i dag.
Vi på Rønningen vet at et år på folkehøgskole er så mye mer enn et "pauseår". Det er oppbygd på en måte hvor elevene kan lære og utfordre seg innenfor det de interesserer seg for, samtidig lære ting som kan være essensielt for at de kan møte student- og arbeidslivet og det begynnende voksenlivet med selvtillit:
1. Fordypning i et fagområde
Folkehøgskole er et helt unikt tilbud hvor du i fellesskap med andre får mulighet til å fordype deg innenfor ditt interessefelt. Oppbygningen av folkehøgskole fungerer slik at elevene får velge en fordypningslinje, og får et år i en klasse med mennesker som ofte er interessert i det samme, eller som ønsker å lære det samme. På Rønningen har elevene mulighet til å velge mellom mange linjer, med ulike fordypninger innen blant annet idrett, musikk, dans, kunst, fotografi og ulike samfunnsfag.
På hver linje møter elevene dyktige og erfarne lærere, som ofte har hatt en lang karriere og arbeidet lenge innenfor sitt felt.
2. Muligheter innenfor linja
Og innenfor hver av disse linjene finnes utallige muligheter for dem som ønsker å satse videre, eller utforske mer innenfor faget de fordyper seg i. På linja vår Breddeidrett, kan elevene blant annet melde seg opp på trenerkurs, og får muligheten til å trene barn på deres fritidsaktiviteter, på kveldstid. På kunstlinja kan elever få tid og veiledning til å jobbe med portefølje de kan bruke til å søke seg inn på kunsthøgskoler eller arkitekturstudier. På vår ene samfunnsfaglinje Journeys for Justice, arbeider elevene med teori levd ut i praksis, praksiserfaringer de kan ta med seg videre inn i studier inn i universiteter og høyskoler, på for eksempel utviklingsstudier, samfunsgeografi og andre typer samfunnsfag.
3. En arena for en bredere kompetanse, om seg selv og samfunnet vi lever i
I tillegg til disse fordypningsfagene, får elevene også et mangfold av muligheter gjennom valgfagstimer og fellesfag, hvor de kan få tilgang til en bredere kompetanse innenfor diverse områder i samfunnet. Det hentes inn dyktige forelesere fra ulike områder i yrkeslivet, som holder seminarer og foredrag for elevene. Her kan elevene blant annet få lære om tematikker som menneskerettigheter, rasisme, psykisk helse og økonomi. Et av valgfagene elevene kan velge fra høsten 2024 vil også være å ta opp fag, hvor elevene får tid, rom og veiledning til å forbedre fag fra videregående, for å komme seg inn på studiene de ønsker.
4. En annen modell for tilnærming av kunnskap
På Rønningen mener vi at en skolehverdag uten fokus på karakterer, pensum eller eksamen, gir plass til en ny tilnærming til læring og mestring: gjennom skapelsen og utviklingen av et genuint engasjement, basert på gleden av å mestre og lære nye ting, ikke for noen andre enn en selv.
Stort veiskille, store valg
Mange ungdommer i dag uttrykker at de sliter med å finne ut hva de skal gjøre etter gjennomført videregående. Mulighetene er mange, noe som i utgangspunktet er et enormt privilegium for dagens ungdom. På den andre siden, kan det som føles ut som en uendelighet av valgmuligheter også oppleves overveldende. Mange ender med å starte ulike studieløp før de lander på et de ender med å fullføre (SSB).
– Folkehøgskolene gir ungdom en pause med mulighet til å finne ut av hvem de er og hva de vil. Det er viktig å ha tid til å utforske før man tar store avgjørelser om utdanning og karriere, sa Mæland til Folkehøgskolene.
I innspurten av eksamener, og alt annet som står på i 19-årsalderen, kan det være vanskelig å tenke klart og se for seg hva man vil “gjøre med livet”. Tid og rom til å bli bedre kjent med seg selv og sine verdier, kan for noen være essensielt i denne overgangen.
For mange kan folkehøgskole være en god start.
Rom til utforskning og ettertanke
Året på folkehøgskole er ikke bare et pauseår, “et friår”, men et veldig nyttig utforskningsår, ifølge Mæland. Det er et unikt tilbud hvor ungdom får tid til å utforske, før de tar store avgjørelser om utdanning og karriere.
I en tid preget av komplekse samfunnsutfordringer, som klimakrise og eldrebølge, er behovet for engasjerte og dyktige unge samfunnsborgere større enn noensinne. På Rønningen Folkehøgskole deler vi den oppfatningen av at vi ikke bare trenger arbeidstakere som raskt kommer seg ut i jobb, men også individer som er drevet av motivasjon, engasjement og selvstendighet. Vi mener at disse egenskapene er kritiske for å kunne møte samfunnets utfordringer på en effektiv måte, i årene som kommer.
Og like viktig for mennesker, og et bærekraftig arbeidsliv, er også investeringen i eget ve og vel. Fremtidens arbeidsgivere og arbeidstakere er også avhengige av kunnskap om seg selv og andre, gode relasjoner og en følelse av mestring i hverdagen.
Professor Tom Tiller ved Universitet i Tromsø forsket i sin tid på hva som gjorde at folkehøgskoleelever var så fornøyde med året sitt på folkehøgskole. Han fikk innspill fra elever over hele landet, og konkluderte selv med at det som skiller folkehøgskole fra annen utdanning kan oppsummeres i læringskoden EGBmK. Koden er en forkortelse for en elevs beskrivelse av hvordan det var å bli tatt i mot på en folkehøgskole. Det var som å bli møtte av "EN GIGANTISK BØTTE med KJÆRLIGHET"
Ønsker du å lære mer om Rønningen Folkehøgskole? Les mer her.