Menneskerettigheter: Høyere utdanning for palestinere på Vestbredden
På Vestbredden blir det alt mer problematisk for palestinere å påbegynne og gjennomføre høyere utdanning. Gjennom klassens besøk på Birzeit University og møtet med lederen for ”Right to Education” Campaign reflekterer jeg over hvordan den aktuelle situasjonen ser ut for palestinske studenter, og hvordan dette står opp mot FNs definisjon av menneskerettighetene.
Av Marit Svälas, elev T/R Verden 2010-2011
Verdenserklæringen om menneskerettigheter ble vedtatt av FNs tredje generalforsamling den 10. desember 1948, og er den første universelle menneskerettighetserklæringen. Formålet med denne var å definere disse rettighetene for å så skape konvensjoner som hvert enkelt land verden over kunne ratifisere. To konvensjoner; en om sivile og politiske rettigheter og en om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, ble vedtatt 1966, men trådte ikke i kraft før ti år senere, da et tilstrekkelig stort antall land sluttet seg til dem. I dag er konvensjonen om sivile og politiske rettigheter ratifisert av 167 land, mens konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter er ratifisert av 160 land.
Artikkel 2, Verdenserklæringen om menneskerettighetene
Enhver har krav på de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæringen, uten forskjell av noen art, f.eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller område som en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende eller på annen måte har begrenset suverenitet.
Artikkel 26, Verdenserklæringen om menneskerettighetene
1. Enhver har rett til undervisning. Undervisningen skal være gratis, i det minste på de elementære og grunnleggende trinn. Elementær undervisning skal være obligatorisk. Alle skal ha adgang til yrkesopplæring, og det skal være lik adgang for alle til høyere undervisning på grunnlag av kvalifikasjoner.
Artikkel 13, Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
1. Konvensjonspartene anerkjenner retten for enhver til utdannelse. De er enige om at utdannelsen skal ta sikte på den fulle utvikling av mennesket; karakter og forståelsen av dets verdighet, og skal styrke respekten for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. De er videre enige om at utdannelse skal gjøre det mulig for alle å delta på en nyttig måte i et fritt samfunn, fremme forståelse, toleranse og vennskap mellom alle nasjoner og alle rasegrupper, etniske og religiøse grupper samt fremme De Forente Nasjoners arbeid for bevarelse av freden.
Blant mange forskjellige møter med organisasjoner og institusjoner på klassen Tur/Retur Verdens studietur til Palestina i november 2010, var besøket på Birzeit University. Universitetet er lokalisert straks utenfor byen Ramallah, hvor hovedkvarteret for de palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden nå ligger. Birzeit University er med sine 9000 elever den største utdanningsinstitusjonen for høyere utdanning på Vestbredden.
Foruten å gå rundt med elever fra skolen og se de vakre fasilitetene på universitetsområdet hadde vi også et møte med ”Right to Education Campaign”; en kampanje som ble opprettet av nettopp Birzeit University med håp om å nå ut til mennesker verden over for å få dem til å støtte kampen om rettigheten til utdanning i Palestina. Vi fikk under denne korte timen lære at det å være student på Vestbredden og Birzeit University ikke alltid var like lett.
Den militære israelske okkupasjonen av Palestina medfører en rekke problemer for palestinske studenter på Vestbredden. Situasjonen påvirkes gjennom mange forskjellige faktorer, men først og fremst gjennom de systematiske arrestasjonene av studenter og den berøvede friheten til bevegelse innen de palestinske områdene.
Per i dag er ca 10% av universitetets studenter fengslet av israelske myndigheter. Mange av disse studentene sitter under ”Administrative Detention”, et system som gjør det mulig for israelske myndigheter å arrestere palestinere opp til 6 måneder uten noe som helst grunnlag til hvorfor de blir arrestert. Denne dommen er fornybar, hvilket fører til at studenter sitter fengslet på årevis, samt blir fraholdt å fullføre sine studier, uten å vite hvorfor. En av studentene på Birzeit University hadde suttet fengslet på denne måten i 5½ år.
Foruten fengsling av studenter, er de begrensede mulighetene for fri bevegelse et av de største problemene for palestinske studenter. 80 % av befolkningen oppgir at de blir hindret i deres hverdagslige rutiner, inkludert det å nå fram til skoler og universitet. Muren, som ble bygd av Israel for å fremme sikkerheten i landet, hindrer 15 740 palestinske studenter fra å nå skolene sine. Checkpoints, veiblokkeringer og tilfeldige politiavhør bidrar til at studenter som vil komme til skolen i tid (hvis de kommer seg frem i det hele tatt) må beregne 1-2 timers lengre reisetid enn hva det ellers hadde vært behov for. Reisevanskelighetene bidrar også til at studenters valgfrihet gjeldende utdanning blir meget begrenset, om du for eksempel må ta deg igjennom tre checkpoints for å komme til skolen som har den utdanning du egentlig vil ha, er det mange som velger en annen utdanning bare fordi man ikke er villig til å ofre såpass mye tid til reising eller har lyst til å risikere at man ikke kommer seg frem til skolen i det hele tatt. At studenter generelt har så store vansker med å nå frem til skolene sine gjør at flere beslutter seg for å ikke ta høyere utdanning.
Gjeldende Al Quds University, det eneste arabiske universitetet inne i Jerusalem, så fortalte formannen for kampanjen at de israelske myndighetene nå tatt beslutningen at utdanninger fra dette universitetet ikke skal være gyldige innenfor Jerusalems murer. Dette betyr at palestinske ungdommer som bor og har familien sin inne i Jerusalem må reise utenfor byens grenser for å få en gyldig høyere utdanning. Det store problemet med dette er at hvis man, som palestiner som er født og oppvokst inne i Jerusalem, og reiser utenfor byens murer over tre uker, så mister man som oftest tillatelsen til å komme inn igjen. På denne måten er det veldig umotiverende for palestinske ungdommer som bor inne i Jerusalem å ta seg høyere utdanning; enten regnes den ikke som gyldig, eller så må man velge et liv utenfor byen og skilles fra familie og venner.
Foruten alt dette må palestinske studenter også regne med nedlagte utdanningsinstitusjoner, økonomiske begrensninger, brist på lærere og invasjoner av det israelske militære under sin skolegang. Alle disse vanskelighetene og begrensningene gjeldende høyere utdanning for palestinere på Vestbredden er menneskerettighetsbrudd når man måler de opp mot FNs verdenserklæring av menneskerettighetene, samt brudd på FN konvensjonen om sosiale og kulturelle rettigheter, som ble ratifisert av Israel 1991. Israel står, som okkupasjonsmakt over de palestinske områdene, ansvarlig for disse forbrytelsene.
For meg var besøket på Birzeit University og møtet med ”Right to Education Campaign” veldig sterkt; aldri tidligere har jeg på dypet forstått hvor viktig utdanning faktisk er for et samfunn, og særlig i et land som Palestina, som mer enn andre lender virkelig er i behov av velutdannede drevne individer som kan stå opp imot, og bekjempe okkupasjonsmakten. Kunnskap er makt. Gjennom å vanskeliggjøre og begrense kunnskap og utdanning for palestinerne, handikapper de israelske myndighetene et helt folk. De berøver på en umoralsk måte en hel nasjons rettighet og kapabilitet til å forsvare seg selv.
