Global med studietur til Balkan
Midt i mars dro Global en uke til Serbia, Montenegro og Bosnia-Hercegovina for å studere kultur, dialog og forsoning i et europeisk område med nyere historie fyllt med krig og konflikt.
Tirsdag 24 mars returnte Global fra Beograd med retning Oslo. Dagen var en merkedag, den markerte 10 årsdagen for NATOs bombing av Beograd og andre mål i Serbia. Norge var som NATO aliert med i krigen på Balkan, og med på å bombe Beograd. I dag står fortsatt gjennombombede ruiner igjen i gatebildet.
Beograd er en by full av krig- og konflikt-historie. Byen har vært totalt utslettet 44 ganger. Serbia har vært i krig med internasjonale aktører 115 ganger gjennom landets historie. Beograd har vært hovedstad for ikke mindre enn 5 ulike statskonstellasjoner de siste 100 år. En serber vil i gjennomsnitt oppleve at å være i krig hvert 37,7 år.
Ved Beograd møtes elvene Donau og Sava, og inn i Sava renner eleven Drina. Disse elvene har opp igjennom historien på mange måter markert skillet mellom Øst og Vest, med det vestlige Europa på den ene siden, og impulser fra det østlige Europa, Tyrkia og Islam på den andre. Drina utgjør i dag skillet mellom Serbia og Bosnia-Hercegovina, men allerde i 1054 ble grensen mellom den katolske vestkirken og den ortodokse østkirken trukket langs elven. Med det Ottomanske riket ble Islam senere introdusert i det samme området, mens mange vil hevde at befolkningen er den samme selv om religion og etnisitet i dag skaper store skiller mellom grupperinger i et område der dagens 7 stater (Slovenia, Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Serbia, Montenegro, Makadenia og Kosovo) for ikke mindre enn 20 år siden levde side om side innenfor grensene av ett og samme land; Jugoslavia.
Global har i år hatt et bredt fokus på Sør Afrika. Sør Afrikas strategi for å behandle årtier med Apartheid historie, rasisme, undertrykkelse av etniske grupper, økonomisk utbytting og menneskerettslige overgrep, har vært dialog, forsoning, åpenhet og tilgivelse. Prosessen som bar navnet Truth and Reconciliation Commission (TRC), eller Sannhetskommisjonen på norsk, ble ledet av Erkebiskop og Fredsprisvinner Desmond Tutu. Med dette bakteppet er det interessant å møte mennesker i ulike etniske grupper på Balkan. Motsetningene i de ulike gruppers verdensbilder ligger oppe i dagen, og når man krysser grenser mellom ulike stater ser man hvordan motsetninger materialiserer seg.
Under vår ferd gjennom Republic Srpska i Bosnia-Hercegovina kjørte vi gjennom byen Stolac. I denne byen bor kroater (katolikker) og Bosniaker (muslimer), men de snakker ikke sammen. Ei heller går de på skole sammen, til tross for at skolebygningene er de samme. Skolene er delt med ett sett elever, lærere og rektor for kroater før lunsj, og et nytt sett elever, lærere og rektor for muslimer etter lunsj. Nansen Dialog senter i Mostar jobber for å bygge ned fiendebildene hos begge grupper i denne byen.
Langs veien i Serbia og Montenegro er all informasjon skrevet med både latisnke og kyrilliske alfabet. Det gjør den samme informasjon leselig for alle grupper i området. Når man kjører gjennom Republikk Srpska er det kun skilting med det Kyrilliske alfabet, noe som gjør informasjon vanskeligere tilgjengelig for dem som ikke kan dette alfabetet (som oss som er norske, men også bosniaker og korater). Når man forlater Republikk Srpska og kjører videre inn i Bosnia-Hercegovina, blir skiltingen igjen satt opp med begge alfabet. Men der ser man at mange skilt har fått malt eller sprayet over den delen der informasjonen er skrevet med kyrillisk alfabet. For oss et klart signal om slevende fiendebilder i området.
Det er i dag fredlig i statene på Balkan, med overvåkning av FN og EU styrker. Hva som skjer de nærmeste årene er det imidlertid vanskelig å si. Noen har stor tro på at krig ikke er veien å gå, og tro man på sikt igjen skal kunne leve fredlig side om side. Andre tror det bare et tidspørsmål før en konflikt bryter ut i krig på nytt. Perspektivene avhenger av hvem du snakker med…
I løpet av en uke reiste Global klassen fra Beograd gjennom Serbia til Podgorica i Montenegro. Der var vi invitert til byens parlament før vi dro til den gamle hovedstaden Cetinje, Adriaterhavskysten og Lake Skadar der elevene ble intervjuet av Montenegrisnk TV. Vi besøkte også det ortodokse klosteret Ostrog Monastery, som er bygget rundt noen grotter helt opp i fjellet. Fra Montenegro dro vi inn i Bosnia-Hercegovina gjennom Republik Srpska og til Mostar. En by der befolkningen tidligere levde side om side, men som i dag er mer eller mindre delt av elven som renner igjennom, med kroater (katolikker) på vestsiden, og bosniaker (muslimer) på østsiden. Byen er også preget av mange ruiner fra krigens dager, selv om mye i dag er bygget opp igjen.
Videre besøkte vi Sarajevo, der det i dag i all hovedsak bor bosniaker (none hevder 95% muslimer). Det er mange moskeer i gamlebyen, og samtidg er dette en av de få byene der man finner både moskeer, ortodoks og katolsk kirke, samt synagoge i samme nabolag. Slik bærer Sarajevo fram sin historie som et kulturell og religiøst pluralistisk samfunn.
Både i Mostar og Sarajevo møtte vi staben hos Nansen Dialog Sentrene, og vi fikk der innblikk i hvordan de jobber med å dialog og nedbyggingen av fiendebilder. Ikke minst i Srebrenica som vi besøkte på vei tilbake til Beograd. Srebrenica er en liten landsby i Republik Srpska som mest er kjent for etnisk rensing og massedrap av muslimske menn , voldtekt og bortføring av kvinner da mange muslimer i republikken flyktet hit under krigen mot serbiske styrker.
Lite ante vi at Bosnia skulle by på ekstreme fjelloverganger med snøstorm i 1500 meters høyde da vi la i vei på sommerdekk i vårlige Serbia, men vi kom trygt tilbake til Beograd og fikk lære byen å kjenne både gjennom historisk krigs- og konflikthistorie, katedralbesøk, matkultur og shopping og fashion utforskning.
Balkan, et område fullt av historie og europeisk tradisjon som det blir spennende å følge i årene som kommer.
Ottar Nesje
