2. reisebrev fra Idrett/Ball
En tålmodighetstest…
Dag 2:
Hei jenter/damer og gutter/menn!
Dagen startet for de fleste kl 9, minus et par personer. Vi ville leke turister første del av denne vakre, solrike dag. Kristusstatuen sto for tur! Eller som en viss person (Abdi) i klassen ville si: den derne gudestatuen/statuen/greia. Vi gledet oss veldig til å se denne statuen som de fleste kun hadde sett på tv tidligere, men man må nesten kunne kalle det for en nedtur da vi kom opp der etter en strabiøs tur med en bil på veiene oppover. Skyene lå uheldigvis på toppen der statuen sto, så man kunne ikke se lengre enn 10 meter før det ble veldig uklart og umulig å se.
Nedturene sto i kø ettersom de fleste av oss hadde gått ned til kiosken for å kjøle oss ned pga. varmen med is og drikke. Dette foregikk altså utenfor området der Kristus statuen sto. Etter 20-30 min, la vi merke til at himmelen klarnet opp og statuen kunne se helt tydelig. Men, det er alltid et men! Statuen var vakker den, men det var bare en bakside med dette. Bokstavelig talt, vi kunne bare se baksiden av statuen, ettersom vi ikke kom inn igjen i området der statuen sto.
De tre smarte og tålmodige som fikk overvære en skyfri Kristus og utsikt over hele Rio var Ole-Martin, Ivar og Øivind. Dagen var allikevel ikke en nedtur av den grunn. Vi koste oss på stranden etterpå, og der spilte vi fotball med de innfødte. PS! VI VANT!! Da har vi endelig bevist den myten at nordmenn er bedre enn brasilianere i beachfotball. J
Vi kom ikke “hjem” før om kvelden, og da gikk vi og handlet og laget mat hver for oss, rom for rom. Takk for meg, håper dette var interessant å lese og det altså ikke bare bortkastet tid for meg.
Mvh.
Lars Walderhaug
Lardo
